Til grunn for utnevnelsen lå Krafts overbevisende forsvar – i Betænkninger over Neutons og Cartesii Systemata, tilligemed nye Anmærkninger over Lyset – for Isaac Newtons bevegelsesteori mot René Descartes’ materialistiske virvelteori, som på denne tiden var herskende i Danmark (og som blant annet Ludvig Holberg anså som den riktigste).
Til bruk i undervisningen skrev Kraft en rekke lærebøker under fellestittelen Metaphysik (1751–53). Her bygde han et filosofisk system på tyske Christian Wolffs rasjonalistiske deduktive metoder, som han mente også påviste Guds preetablerte harmoni i den beste av alle verdener. Men Kraft leverte også et forsvar for Newtons lover om masse og kraft, og han mente at både fornuft og sansning måtte tas i bruk for å gripe sjelens krefter, som omfattet både forestillinger, vilje og følelser. I Om Sielens Udødelighed (1754) sammenlignet han bevissthetslivets utvikling med de matematiske funksjoners variasjon.
I Kort Fortælning af de vilde Folks fornemmeste Indretninger, Skikke og Meninger (1760) lanserte Kraft et kulturrelativistisk syn, hvor «den edle villmann» settes opp mot tidens korrumperte «bymann». I 1760-årenes danske kulturkamp (mot professorkollegaen Jens Schielderup Sneedorff i Sneedorffs tidsskrift Den Patriotiske Tilskuer) satte han den eksakte, grundige og matematiske metode fremfor en mer smaksorientert humanvitenskap.
Hans hovedverk, Forelæsninger over Mekanik i to bind (1763–1764), var ansett som et fremragende verk som fremstilte tidens samlede matematiske og fysiske kunnskaper. Verkets første bind ble oversatt til latin og tysk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.