Klippfiskeksportør. Foreldre: Kjøpmann og skipper Ippe Helmers (død 1683); morens navn er ikke kjent. Eventuelt ekteskap er ikke kjent.

Nederlenderen Jappe Ippes er den første vi kjenner til som i stor stil drev tilvirking og eksport av klippfisk (saltet og tørket fisk) i Norge. Pionertiltakene hans kom til å få svært stor betydning både for distriktet han slo seg ned i og for Norge som helhet i tiden som fulgte.

Jappe Ippes vokste opp i Nederland. Slekten hadde gjennom flere generasjoner drevet trelasthandel langs kysten av Midt-Norge, og som skipper og kjøpmann hadde han selv vært mye på disse kantene før han slo seg ned på Nordmøre tidlig i 1690-årene. Han visste at området egnet seg til klippfisktilvirking: Det var rikelig med svaberg å tørke fisk på, klimaet var gunstig med mye sol og vind i tørketiden, og ikke minst var det en stor fordel at sentrum for distriktet, Fosna (nå Kristiansund), lå nær skipsleia. I tillegg fantes det mye fisk og ingen konkurranse.

Våren 1691 søkte Jappe Ippes om kongelig privilegium for å drive tilvirking av og handel med klippfisk her. Han argumenterte med at næringen ville få positive konsekvenser for norsk økonomi. Videre mente han at han burde få enerett på tilvirkingen på Nordmøre, fordi det ble kostbart å hente nødvendig ekspertise fra Spania og Frankrike. 11. august fikk han privilegium for 10 år. Den dansk-norske staten var på denne tiden interessert i å trekke utlendinger til Norge for å bygge opp handel og skipsfart. Han måtte imidlertid ha borgerskap i en by for å drive fiskehandel. Fra sitt bosted i Fosna søkte Jappe Ippes om å bli borger av Trondheim, noe han oppnådde januar 1692. Han kunne nå gå i gang med å føre klippfisk ut fra Fosna. Mye tyder imidlertid på at han allerede hadde satt i gang med tilvirking og eksport.

Jappe Ippes satset stort fra første stund. Til fisket brukte han egne fartøyer, men han drev også oppkjøp langs kysten fra Romsdal til Namsos. Flere trondheimskjøpmenn klaget over at han kjøpte for mye og at han tok den beste fisken. Tørkeplasser ble ryddet og skrapt, og Jappe Ippes sørget for å anlegge fortøyningshavner og å sette opp sjøhus, lagerbygninger, naust og brygger. Utenlandske eksperter ledet tilvirkingen. Den ferdige klippfisken ble i all hovedsak sendt til Nederland, Spania, Portugal og Frankrike. På det meste ble over 70 tonn eksportert fra Fosna årlig. Dette var langt mer enn det som ble utført fra Trondheim og Bergen.

Jappe Ippes kjøpte også to gårder på Tustna, og han hadde begynt å forberede hvalfangst da eventyret brått tok slutt. 1697 gikk utførselen av klippfisk fra Fosna drastisk ned, og 1699 stanset den helt. Samme år sa Jappe Ippes opp privilegiet – tre år før det utløp, og samtidig mistet han borgerskapet sitt. 1700 ble han strøket fra skattemanntallet i Fosna. Han flyttet til Tustna, der han bodde frem til 1712, fallen og ruinert. Hans siste oppholdssted var sannsynligvis Trondheim.

Grunnene til at Jappe Ippes til slutt gikk konkurs, kan være mange og sammensatte. Han fikk mye motbør fordi han var utenlandsk og presset privilegiene sine vel langt, men denne motstanden var neppe nok til å velte hele bedriften. Det ble økende konkurranse i klippfiskeksporten da den pfalziske arvefølgekrigen sluttet 1697. Sannsynligvis hadde Jappe Ippes under denne krigen fått kapital fra hjemlandet for å drive handel under nøytralt flagg. Da pengestøtten opphørte 1697, fikk han følgelig økonomiske problemer.

Det var ingen som stod klar til å overta klippfiskbedriften på Nordmøre etter Jappe Ippes. Tilvirkingsmetoden hans hadde ikke rukket å slå rot – kanskje hadde han også ønsket å holde den mest mulig hemmelig, men først og fremst hadde ingen lokale kjøpmenn kapital nok til å satse på klippfisk. Først i 1730-årene ble det igjen utført klippfisk fra Fosna, denne gangen med skotten John Ramsay som foregangsmann.

  • H. Berg: “Klippfiskeksporten fra Trondhjem i 1600-årene”, i Miscellanea Nidrosiensia, Trondheim 1927
  • A. O. Johnsen: Kristiansunds historie, bd. 1, Kristiansund 1949
  • O. Vollan: Den norske klippfiskhandels historie, Førde 1956
  • M. Fugelsøy: Nordmøre fiskersoge, Trondheim 1962
  • O. Roaldset: Tustna bygdebok, bd. 1, Leira 1986