Faktaboks

Jannik Lindbæk
Født
23. mars 1939, Oslo
Virke
Bank- og forsikringsmann
Familie
Foreldre: Banksjef, cand.jur. Jannik Lindbæk (1906–66) og overlege Ellen Margrethe Lund (1916–). Gift 21.12.1963 med lærer og logoped Grete Schjøttelvig (16.2.1936–14.5.2012), datter av Alf Schjøttelvig (1907–68) og Aslaug Grevstad (1911–2000). Dattersønns sønn av Elise Sofie Aubert (1837–1907); brorsønn av Lise Lindbæk (1905–61).

Jannik Lindbæk har en lang karriere som bank- og forsikringsmann både i inn- og utland, og han har hatt den høyeste internasjonale bankjobb som er gitt til en nordmann.

Etter examen artium og studentfagkurs i Oslo drog Lindbæk til Bergen 1958 for å studere ved Norges Handelshøyskole. Faren hadde ledet Vestas Oslo-kontorer før han begynte i Bergens Privatbank. Da den 23-årige sønnen var ferdig med utdannelsen fra Handelshøyskolen og ett år som Fulbright-stipendiat ved University of Kansas i USA, begynte også han i Vesta, som finanssekretær.

Før Lindbæk hadde fylt 30 år, satt han selv i lederstolen for Vestas forvaltning. Han ble viseadministrerende direktør i selskapet før han sluttet 1975. Da overtok den 36-årige Lindbæk etter Gustav Aarestrup som toppsjef i forsikringsselskapet Storebrand. Aarestrup var Lindbæks styreformann de første årene og var en viktig mentor for den unge toppsjefen.

1982 begynte problemene som først tvang Aarestrup ut, og som etter tre år å sende Lindbæk selv fra sjefsstolen. Dette året slo Storebrand seg sammen med forsikringsselskapet Norden, og konflikter fulgte i hopetall. Den nye styreformannen, Gunnar Åsberg, kom fra Norden og hadde helt andre ideer om hvordan en bedrift skulle styres, enn det Lindbæk og resten av Storebrand-ledelsen hadde. Konflikten kulminerte i juni 1985 med at Lindbæk trakk seg fra stillingen med umiddelbar virkning. Den direkte årsaken til bruddet er aldri blitt kjent, og Lindbæk nekter fortsatt å kaste lys over den dramatiske tiden. “Det var en konflikt, men de personene som var involvert, besluttet ikke å snakke med andre om det,” er alt Lindbæk vil si om saken.

Lindbæk skiftet nå kurs og så mot utlandet. I første omgang drog han til Helsingfors, der han 1986 tok over toppsjefstillingen i Nordiska Investeringsbanken. I Helsingfors fikk Lindbæk ansvaret for 60 ansatte og en forvaltningskapital på rundt 16 milliarder kroner. Etter tre år var den økt til 35 milliarder. Lindbæk fikk stor sans for den finske hovedstaden, og han ble der i 8 år.

1994 kom nok et trinn på karrierestigen for den erfarne finansmannen. Erfaringen fra pengeforvaltning kom godt med da han flyttet til Washington, D.C. som visepresident i verdensbankorganisasjonen International Finance Corporation (IFC). Så høyt på rangstigen i den internasjonale bankverden hadde ingen nordmann vært før ham. “Jeg har fått den jobben jeg har utdannet meg for hele livet,” sa Lindbæk til Dagens Næringsliv etter tiltredelsen. Han betegner nå jobben i Washington som et høydepunkt i karrieren. Lindbæk brakte med seg mye norsk kultur inn i byråkratiet i IFC og innførte blant annet strammere budsjetter og en mindre autoritær personalpolitikk.

Etter 14 år i utlandet kom Lindbæk hjem til Norge 1999. Han ønsket å avslutte karrieren ved å være konsulent og styremedlem for selskaper i Norge. “Jeg har en sterk tilknytning til Finland og USA, men vi er dypt norske. Det var viktig for meg å begynne med styrearbeid i Norge før det var for sent,” sier han. Jobbene stod i kø. DnB jaktet på en styreformann, og valgkomiteens formann Harald Norvik mente Lindbæk hadde “en personlighet som burde inngi den tillit som det er nødvendig å ha for å kunne lede Norges største finansinstitusjon”.

Flere andre styreverv fulgte, blant annet som formann for Festspillene i Bergen 2002 og som styreleder i antikorrupsjonsnettverket Transparency Internationals norske avdeling. Samme år ble det varslet at DnB skulle slå seg sammen med Storebrand for å skape Norges desidert største finansinstitusjon. Jannik Lindbæk skulle bli styreformann i det nye selskapet. Men etter noen ukers spekulasjoner ble det klart at det ikke ble noe av fusjonen, angivelig fordi DnB mente Storebrand var priset for høyt. Han gikk av som styreleder i DnB frem til 2003. Han er styreleder i Statoil fra 2003.

Verker

  • Vekst og fattigdomsbekjempelse i utviklingslandene. IFC som instrument til varig selvhjelp, Kristofer Lehmkuhl-forelesning NHH, Bergen 1996

Kilder og litteratur

  • “Administrerende direktør Jannik Lindbæk”, NTB 12.6.1985
  • K. Aaserud: “Ned med flagget oppe”, i Aftenp. 14.6.1985
  • M. Wang: “Lindbæk på plass i ny jobb”, i Aftenp. 25.6.1986
  • “Storebrand-kuppet”, i Dagens Næringsliv 22.2.1989
  • K. Aaserud: “Forvalter 35 milliarder!”, i Aftenp. 21.3.1989
  • C. Norland: “Ny fusjon kan åpne gamle sår”, i Dagens Næringsliv 9.6.1990
  • Ø. Finstad: “Ikke spurt om å bli styreformann”, i Dagens Næringsliv 7.8.1992
  • HEH 1994
  • S. Mathiassen: “Verdensmann med virketrang”, i Dagens Næringsliv 3.10.1994
  • R.-E. Bærhaugen og B. Segrov: “Lindbæk i mange roller”, i Dagens Næringsliv 10.12.1999
  • samtaler med Jannik Lindbæk april-mai 2002