Forretningsmann. Foreldre: Kjøpmann Peter Collett (1694–1740) og Anne Cathrine Rosenberg (1699–1747). Gift 10.11.1756 med Karen Leuch (1733–58), datter av kjøpmann Peter Mortensen Leuch (1692–1746) og Anne Cathrine Hellesen. Sønnesønn av James Collett (1655–1727); far til John Collett (1758–1810).

James Collett den yngre var trelasthandler i Christiania og en foretaksom forretningsmann på mange områder. Han var en sentral mann i byen og bidrog aktivt til dens ve og vel, ikke minst gjennom sin interesse for musikk og teater.

Collett ble arving til en av Christianias største formuer; i alt arvet han verdier for ca. 85 000 riksdaler etter den handelsvirksomhet som hans farfar hadde grunnlagt og som hans far og farbror, John Collet, førte videre. Faren døde 1740, og Collett kom da til John Collet i London for å bli utdannet til kjøpmann, slik at han kunne tre inn i sin fars sted i handelshuset Collett og Leuch. Dets andre sjef, Peter Leuch, døde 1746, og boet etter firmaet ble først ferdig skiftet av en kongelig kommisjon 1757.

To år tidligere, 1755, hadde James Collett stiftet et nytt firma Collett & Leuch, sammen med sin fremtidige hustrus bror Morten Petersen Leuch, som dessuten giftet seg med hans søster Mathia 1758. Dette firmaet trakk til seg det gamle firmaets handel og kjøpte størsteparten av dets sagbruk og skoger. Forretningsdriften ble særlig preget av Morten Leuch, som var en meget dyktig kjøpmann. Morten Leuch døde 1768; fra da av ledet Collett firmaet alene, også på vegne av søsteren Mathia, inntil hun 1773 giftet seg igjen, denne gang med Bernt Anker; da ble handelsfellesskapet mellom de to søsknene avviklet. Collett overtok firmaets eiendommer og gjeld og brukte firmanavnet inntil hans eldste sønn, Peter, inntrådte som associé 1786; fra da av ble firmaet kalt Collett & Søn.

Trelasthandelen sikret kjøpmennene meget store inntekter, og Collett & Leuch var det nest største handelshuset i Christiania etter Anker; 1759 ordnet firmaet et lån til hæren på 30 000 riksdaler og tegnet seg selv for en tredjedel av lånet. Firmaet hadde store skogeiendommer i Trysil, på Hedmark og i Enebakk (Flateby-godset arvet han etter en morbror 1753), dessuten store sagbruk i Enebakk, Fet, Nittedal og ved Akerselva. Det eide flere skip, men mesteparten av trelasteksporten ble fraktet på fremmede fartøyer.

Firmaet tok del i bestrebelsene på å overtale myndighetene i København til å opprette en norsk bank, men forgjeves. 1771–72 deltok det i et fremstøt i Stockholm for å få svensk tillatelse til transitt av tømmer fra Trysil gjennom grensetraktene i Sverige, men det slo feil da forholdet mellom Stockholm og København ble meget dårlig etter Gustav 3s statskupp 1772; først 1791 ble en slik tillatelse gitt fra svensk side. Colletts forhold til myndighetene var til tider spent, særlig etter at stiftamtmann Levetzau 1776 hadde fått regjeringen til å utstede et reskript der det ble insinuert at handelshusene i Christiania ikke gav de tømmerleverende bøndene redelige oppgjør. Collett og enkelte andre kjøpmenn oppnådde 1777 regjeringens offentlige attest for at de var redelige.

Colletts virksomhet var både privat og offentlig preget av stor foretaksomhet. Han engasjerte seg i en rekke fabrikkprosjekter – de fleste tapsbringende: en ullkardefabrikk ved Akerselva, et alunverk og pottaskekokeri ved Oslo, et spinneri i Christiania, et teglverk på Flateby, oljemøller og såpekokerier ved Akerselva og på Eiker, et sukkerraffinaderi på Frederikshald, og ikke minst Froland jernverk, Folldal kobberverk og Herrebø fajansefabrikk. Dessuten var han i flere perioder andelshaver i tollforpaktningsselskap for Akershus stift, først var han styremedlem, siden direktør og endelig generaltollforpakter.

Collett var en av byens 12 eligerte menn, han arbeidet for å forbedre brannvesenet, gatene i byen og veiene i omegnen; en tid var han fungerende veiinspektør. I sin store bygård i Kirkegaten dyrket han musikk og andre kunstarter, og på sin eiendom Grændsehaven omdannet han sommerhuset til konsertsal og senere til teatersalong for en utvalgt krets, som 1780 stiftet Det dramatiske Selskab. Han betydde derfor mye for den stadig økende teater- og litteraturinteressen i Christiania-eliten.

Etter at sønnen Peter døde 1792, ble det foretatt et skifte i firmaets bo. Det viste at James Colletts formue hadde skrumpet inn til 48 000 riksdaler brutto, og etter Colletts egen død 1794 var nettoformuen 24 000 riksdaler. Hans dristige deltakelse i mange tapsbringende næringsforetak hadde tært hardt på handelshuset.

  • A. Collett: Familien Collett og Christianialiv,1915
  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • E. Bull og V. Sønstevold: Kristianias historie,bd. 3, 1936
  • K. Sprauten: Oslo bys historie,bd. 2, 1992
  • Pastell, Kjøpmann James Collett,av ukjent kunstner; Det antikvariske arkiv (iflg. Kristianias historie,bd. 3, s. 247)