Filosof. Foreldre: Skoleinspektør og klokker Martin Emil Meløe (1894–1972) og Signe Lund (1901–87). Gift 1) 1955 med undervisningsinspektør (Margit) Elisabeth Stang (15.9.1931–), datter av rektor Edvard Kristoffer Stang (1902–62) og Gunvor Lødrup (1903–85), ekteskapet oppløst 1964; 2) 1966 med høgskolelektor Sidsel Marie Krosby (10.5.1932–), datter av bestyrer ved Statens frøkontroll Peter Krosby (1893–1987) og (Anna) Elisabeth Leganger (1906–).

Som professor i filosofi ved Universitetet i Tromsø fra 1972 har Jakob Meløe levert originale bidrag til norsk filosofi. Med inspirasjon fra Wittgensteins senfilosofi har han arbeidet i skjæringen mellom språkfilosofi og handlingsteori, en filosofi han selv har kalt “prakseologi”. I et forfatterskap med beskjedent omfang – et tjuetall artikler i et presist, litt omstendelig, men likevel elegant språk – kretser alt rundt ett tema, av Meløe kalt “aktøren og hans verden”.

Meløe vokste opp i Hadsel i Vesterålen. Etter examen artium i Bodø 1946 og et år som lærer, etterfulgt av lærerskoleeksamen 1950, tok han som elev av Arne Næss fatt på filosofistudiene 1951. Han ble mag.art. 1957 på avhandlingen Notes on Empirical Semantics and Philosophical Analysis. Et stipend fra NAVF brakte Meløe til Oxford 1958–60, hvor han også var en periode 1962–63. Fra 1960 var han universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Bergen til han 1965 flyttet til Danmark som avdelingsleder ved Filosofisk Institut, Århus Universitet. Sommeren 1972 ble han utnevnt til professor i filosofi ved det nyopprettede Universitetet i Tromsø (UiTø), en stilling han hadde til han 1994 gikk av med pensjon.

Arbeidet med Wittgensteins senfilosofi og møtet med den radikale studentbevegelse virket i løpet av 1960-årene sammen og dreide Meløes interesse bort fra “ren” logikk og språkfilosofi og mot en handlingsteori hvor 'verden' ble et sentralt begrep. Artikkelen Aktøren og hans verden fra 1970 kan oppfattes som en programerklæring. Her finnes den første systematiske utarbeiding av det tema han siden har kretset rundt: At forståelse av aktører forutsetter forståelse av den verden aktøren handler innenfor. I 1970 er innholdet i hans verdensbegrep likevel ennå sparsomt. Det er den verden som følger nødvendig av virksomheten, avkledd alle andre kulturelle elementer. Senere skulle begrepet bli rikere, men alltid sentrert rundt virksomheter.

Ved UiTø var filosofifaget en del av Institutt for samfunnsvitenskap. Idealene var tverrfaglige. For Meløes filosofiske profil var en slik plassering ideell. Filosofi var mer kjennetegnet av en måte å arbeide med begreper på enn av et bestemt problemområde. Dermed ble forholdet til verden utenfor faget en integrert del av faget selv. Og verden utenfor faget, det var Nord-Norge. Å arbeide i et fellesskap av samfunnsforskere måtte derfor fremstå som ideelt for en filosof.

Arbeidet med et nytt opplegg til examen philosophicum preget de første årene i Tromsø. Filosofien skulle innarbeides i det fag studenten hadde planer om å studere. Det skulle arbeides frigjort fra lærebøker, så langt det var mulig, og studentene skulle skrive en semesteroppgave hvor de filosofiske begrepene ble brukt på et problem som opptok dem – selv om det i første omgang ikke så ut som noe filosofisk tema. Jakob Meløe stod sentralt i utformingen av disse planene, og selv kastet han seg inn i arbeidet med vitenskapsteori for samfunnsfagene og fiskerifag. Særlig det sistnevnte faget lå hans hjerte nær og har holdt ham engasjert langt inn i pensjonsalderen.

Meløes filosofiske artikler fra 1980- og 1990-årene er gjerne forsøk på å trenge inn i den nordnorske verden. The Two Landscapes of Northern Norway fra 1988 kan stå som et godt eksempel. Å forstå et landskap er å se det med øynene og begrepene til dem som hører til i landskapet, og denne tilhørigheten er blitt stadig viktigere for Meløe. Dermed har det filosofiske forfatterskapet, som gjerne beskrives som vitenskapsteoretisk, i økende grad fått en moralsk dimensjon. Engasjementet for å forstå den nordnorske kystkultur er samtidig blitt et engasjement for å bevare denne kulturen, i Meløes øyne en forutsetning for å bevare det nordnorske samfunnet. I en artikkel fra 1998 sier han: “Det er min erfaring at hvis du ikke deltar i folks liv, i deres arbeidsliv, i deres høytider og fest, så forblir du en utenforstående, ikke bare rent menneskelig, men også begrepsmessig.”

  • Notes on Empirical Semantics and Philosophical Analysis, mag.avh. Oslo 1957
  • Utsagn og utsier. En del foreløbige notater i sprogets metafysikk, i Norsk filosofisk tidsskriftnr. 1/1972, s. 35–47
  • Aktøren og hans verden, i Norsk filosofisk tidsskriftnr. 2/1973, s. 133–143
  • Notater til en forelesningsrekke i vitenskapsteori og logikk, Tromsø 1974
  • Om Øfstis bok “Språk og fornuft”. Pluss notater om språk og praktiske virksomheter, i Norsk filosofisk tidsskriftnr. 2/1978, s. 101–138
  • Gagn og skade i Altaskjønnet, i Lov og rett1981, s. 407–421
  • The two Landscapes of Northern Norway, i Inquirynr. 3/1988, s. 387–401
  • Steder, i Hammarnnr. 3/1995, s. 6–12
  • Remaking a Form of Life, i L. Alanen, S. Heinämaa og T. Wallgren (red.): Commonality and Particularity in Ethics,London 1997, s. 438–474
  • Idealer og realiteter, i T. Bull og T. O. Vorren (red.): Universitetet i Tromsø. Glimt fra de første 30 år,Tromsø 1998, s. 292–314
  • A. Greve og S. Nesset (red.): Filosofi i et nordlig landskap. Jakob Meløe 70 år,Tromsø 1997
  • samtaler med Jakob Meløe og Kristin Stang Meløe 7.10.2002