Biskop. Foreldre: Ukjente.

Jakob Knutsson var biskop i Bergen og deretter i Oslo i de første to tiårene av 1400-tallet. Mens han var biskop i Oslo, fungerte han også som norsk kansler.

Roskildekanniken Jakob Knutsson ble providert (utnevnt av paven) og innviet til biskop i Bergen våren 1401. Danskekongen Valdemar Atterdag og senere dronning Margrete benyttet domkapitlet i Roskilde som sitt kanselli, og Jakob Knutsson er eksempel på en kannik herfra som gjør karriere i kongens tjeneste. Han er første gang nevnt i kildene 1387 som klerk og keiserlig autorisert offentlig notar. 1391 studerte han ved det juridiske fakultetet i Praha, og 1398 var han dansk justiskansler og deltok i de danske godsreduksjonene (innkreving av gods under kronen), som dronning Margrete satte i verk.

Jakob Knutsson tilhørte den danske adelsfamilien Jernskæg og må ha hatt en særlig tilknytning til dronning Margrete, som forlente ham med Halsnes gods, en del av hennes danske morgengavelen. På dronningens anbefaling utnevnte paven ham til domprost i Roskilde, gav ham kanonikat og prebende (kannikembete med tilhørende jordegods) samme sted og ekspektanse på (forventning om) kanonikat og prebende i Lund. Embetet var taksert til 28 mark i årlig inntekt, en av de størstekirkelige embetsinntektene en kunne oppnå i Danmark, bortsett fra en bispeinntekt.

Forfremmelsen til biskop i Bergen er et typisk eksempel på hvordan dronning Margrete gjennom sin kontakt med paven fikk denne til å utnevne lojale byråkrater til ledige bispeseter. Jakob var personlig ved kurien (pavehoffet) for å ordne den gamle bergensbiskopen Jakob Jenssons resignasjon (oppgivelse av embetet), sin egen utnevnelse og flere andre saker.

1402 ble stillingen som pavelig generalkollektor i den norske kirkeprovinsen delt, og Jakob Knutsson ble generalkollektor for det nordafjelske og skattlandene. 1407 ble han forflyttet fra Bergen til Oslo bispestol. Det medfører ikke riktighet (som noen har hevdet) at forflyttingen skjedde på bekostning av Aslak Bolt, som var i Roma og ordnet med begges utnevnelser. Jakob måtte avlegge en valgkapitulasjon (en “håndfesting”) til domkapitlet i Oslo, noe som tyder på at ideer fra konsilbevegelsen har gjort seg gjeldende.

Jakob Knutsson deltok i dronning Margretes svenske refst (tilbakekalling av jord under kronen) i Östergötland 1404 og fikk bøndene til å vitne i kronens favør mot aristokratiets interesser. En samling forfalskede hjemmelsbrev er satt i forbindelse med ham. 1412 var han med på å oppta tingsvitne i Jönköping i saken som Abraham Brodersens arvinger reiste mot kronen. Også i Norge representerte han kronens økonomiske interesser, i lisenshandelen på Island og i godstvister.

Da Jens Klemetsson, som var prost i Mariakirken i Oslo, døde 1408, ble det ikke utnevnt en ny. Det norske kanslerembetet hadde fra 1314 vært forbundet med dette embetet. Under Erik av Pommern var biskopen av Roskilde “øverste kansler” og oppbevarte også det norske majestetsseglet. Men de innenrikske norske kanslerforretningene måtte fremdeles skjøttes, og det ble Jakob Knutsson som nå fungerte som norsk kansler. Denne ordningen fortsatte under Jakobs ettermann Jens.

  • DN,bd. 17
  • Diplomatarium Danicum
  • Diplomatarium Suecanum
  • NgL 2:I, nr. 37, 47b, 202, 226
  • Matrikler over Nordiske Studerende ved fremmede Universiteter
  • L. J. Moltesen: De avignonske Pavers Forhold til Danmark, København 1896
  • W. Christensen: Dansk Statsforvaltning i det 15. Aarhundrede, København 1903
  • J. Rosén: “Drottning Margaretas svenska räfst”, i Scandia 1950
  • L. Hamre: “Unionstiden 1450–1523”, i A. Fjellbu (red.): Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, bd. 1, 1955
  • d.s.: “Litt kring bispeskiftet i Oslo etter biskop Øystein Aslakssons død”, i F. Birkeli (red.): Oslo bispedømme 900 år, 1974
  • H. Trætteberg: Geistlige segl i Oslo bispedømme ca. 1200–1537, 1977
  • E. Haug: Provincia Nidrosiensis i dronning Margretes unions- og maktpolitikk, Trondheim 1996
  • d.s.: Den norske kirkes utvikling fra 1430-årene til stadfestingen av Sættargjerden 1458. En forskningsoversikt, Collegium Medievale 9, 1998
  • d.s.: Margrete, den siste dronning i Sverreætten. Nordens fullmektige frue og rette husbonde, 2000