Faktaboks

Jakob Jensson
Død
19. august 1409, Bergen
Levetid - kommentar
Født ca. 1330 i Danmark; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent
Virke
Biskop
Familie
Foreldre: Ukjente.

Jakob Jensson var biskop i Bergen i nesten 30 år på slutten av 1300-tallet.

Jakob Jensson var dansk av fødsel. Han var presteviet dominikaner og hadde vært pavelig pønitensiar (av pønitens,fullbyrdelse av kirkelig straff; anger, bot) for Dacia i to år da pave Gregor 11 utnevnte ham ved provisjon til biskop i Bergen 7. april 1372. Lite er kjent om hans bakgrunn ut over dette, men han kan være identisk med den “broder Jakob” som nevnes som den danske kongen Valdemar Atterdags utsending til hansedagen i Nykøbing mai 1363. Også biskop Jakobs forgjenger i Bergen, Benedikt Ringstad, var pavelig pønitensiar. Det kan tenkes at de to var beslektet. Ingen av dem har hatt en beskjeden herkomst. Begge kan ha blitt introdusert ved kurien av den danske kongen Valdemar Atterdag.

De pavelige pønitensiarene skulle høre skriftemål fra tilreisende pilegrimer, gi dem syndenes forlatelse og ilegge en passende bot. De hadde delegert myndighet fra paven til å dispensere for ekteskap i forbudte ledd, fødselsdefekt for prester og alle andre forhold som gjorde at de ikke kunne prestevies. Jakob Jensson fulgte med pave Urban 5 da denne forsøkte å flytte pavestolen fra Avignon tilbake til Roma. Her ble Jakob utnevnt til pønitensiar for Dacia mars 1370. Den svenske helgenen Birgitta Ulvsdatter bodde på denne tiden i Roma, og Jakob Jensson hadde sannsynligvis kontakt med henne. Jakob reiste tilbake til Avignon allerede i slutten av mai 1370, mens paven vendte tilbake samme høst.

Erkebiskopene var forpliktet til å visitere paven regelmessig, for de nordiske erkesetenes vedkommende hvert tredje år. Dette ble vanligvis gjort via en stedfortreder, og de brukte sannsynligvis Jakob Jensson til det. Men han har trolig også vært fullmektig for de nordiske kongene i kurien og fikk gode inntekter av det. Som pønitensiar skaffet han kong Håkon og dronning Margrete rett til å velge en skriftefar som kunne gi dem full syndsforlatelse når døden truet. Kongen fikk dessuten rett til å feire messe før daggry “når kongens forretninger gjorde det nødvendig”.

Håkon 6 har trolig stått i gjeld til Jakob Jensson, og som belønning kan kongen ha støttet hans kandidatur som biskop i Bergen. Biskopen fikk også drive privilegert handel på Island og ble sysselmann i Lindås og Herdla. Privilegiet ble senere fornyet på livstid av dronning Margrete. Biskop Jakob tilhørte den indre kretsen rundt Magnus Eriksson, Håkon 6 og dronningen. Han var til stede ved de fleste viktige norske og nordiske riksrådsmøter, og han må antas å ha vært en av de to biskopene som høytidelig bevitnet erkebiskopens kroning av Erik av Pommern i Oslo våren 1392. I likhet med de øvrige norske biskoper deltok han ikke ved den senere kroningen i Kalmar.

Jakob Jensson var en streng kirkehøvding. 1390 truet han alle som lå i frillelevnet, med ekskommunikasjon. Hanseatene i Bergen hadde ikke lov til å gifte seg i Norge, så trusselen var nok spesielt rettet mot dem.

Biskop Jakob ble en gammel mann. Han sa fra seg bispesetet i Bergen 1401, men levde helt til 1409. Ved fratredelsen ble han forlent med syslene i Sunnfjord på livstid.

Kilder og litteratur

  • DN, bd. 17B
  • Diplomatarium Danicum
  • Diplomatarium Suecanum
  • NgLIII, nr. 119, 120, 121
  • NgL2: 1 nr. 8, 9, 16, 28, 149
  • K. Erslev: Dronning Margrethe og Kalmarunionens Grundlæggelse, København 1882/1971
  • L. J. Moltesen: De avignonske Pavers Forhold til Danmark, København 1896
  • E. Bull d.e.: “Pønitentiarier for den norske Kirke i Middelalderen”, i HT, bd. 21, 1910, s. 369–378
  • Y. Brilioth: Den påfliga beskattningen af Sverige intill den stora schismen, Uppsala 1915
  • d.s.: Svensk kyrka, kungadöme och påvemakt 1363–1414, Uppsala 1925
  • d.s.: Den senare medeltiden 1274–1521, bd. 2 i H. Holmquist og H. Pleijel (red.): Svenska kyrkans historia, Stockholm 1941
  • N. K. Andersen: Senmiddelalderen 1241–1448, bd. 2 i H. Koch og B. Kornerup (red.): Den danske kirkes historie, København 1962
  • L. Hamre: “Unionstiden 1450–1523”, i A. Fjellbu (red.): Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, bd. 1, 1955
  • A.-M. Hamre: Bidrag til det kirkelige visitasjonsinstitutts historie i Norge i middelalderen, h.oppg. UiO, 1978
  • E. Haug: “Erik av Pommerns norske kroning”, i HT, bd. 74, 1995, s. 1–21
  • d.s.: Provincia Nidrosiensis i dronning Margretes unions- og maktpolitikk, Trondheim 1996