Boktrykker. Foreldre: Boktrykker Paul Terchelsen Dreyer (1819–1908) og Ingeborg Marie Hellern. Gift 1899 med Ragna Berg (28.1.1871–30.10.1938), datter av skipsreder Gabriel Berg (1826–1901) og Bertha Randulff (1832–1911).

Jakob Dreyer var boktrykker og en foregangsmann på mange områder, men ble særlig kjent for sin innsats innen litografitrykking, der han tok ut patent på en spesiell metode for teksttrykk i offset.

Som 17-åring begynte Jakob Dreyer i smedlære, men kom 1878 inn som lærling i sin fars trykkeribedrift i Stavanger. Etter tre år drog han ut, og var en tid hos Grøndahl i Kristiania, men reiste så utenlands, og arbeidet blant annet i København. Etter hjemkomsten kom han til John Griegs boktrykkeri i Bergen, og var faktor der 1890–91. Etter nye utenlandsopphold gikk han inn i farens trykkeri, som var grunnlagt 1846. Han overtok firmaet 1897.

Gjennom sin stadig voksende virksomhet gav han et solid bidrag til utviklingen av byens næringsliv. 1897 startet han Dreyers Reproduksjonsanstalt. Nye aktiviteter kom jevnlig til, og etter en tid rådde hans firma over bokbinderi, eske- og kartonasjefabrikk, litografisk trykkeri og offsettrykkeri, ståltrykk, anilintrykkeri, konvoluttrykkeri og mekanisk verksted. Med sikte på både grafisk bransje og hermetikkindustrien bygde han opp et papirlager som i sin tid var landets største. Innenfor sin bransje var Dreyer et av de ledende og mest allsidige firmaer i Norden, med ry ikke bare for fagkunnskap og kvalitet, men også for stor vekt på estetiske verdier. Det drev også en beskjeden forlagsvirksomhet, og hadde en tid økonomiske interesser i Dreyers Forlag i Oslo.

Jakob Dreyer var tidlig åpen for nye impulser. I unge år skaffet han seg kjennskap til sinketsing, og hos Grieg startet han det som visstnok var Norges første klisjéanstalt. Mens han var i København, arbeidet han med en maskin for direkte trykking på blikk, en prosess som både vakte oppmerksomhet og fikk stor betydning. I sitt eget firma sørget han stadig for å følge godt med i den teknologiske utviklingen. Han var blant de første i landet som tok i bruk kjemigrafi, monotype og offsettrykk. Han gjorde oppfinnelser innen de grafiske fag og nøt godt av en rekke patenter; blant annet utviklet han en ny, ikke-fotografisk metode for overføring av sats og stentrykk til offsetplater.

Da Stavanger fikk eget elektrisitetsverk 1909, var Dreyer raskt ute og tok den nye kraftkilden i bruk for hele virksomheten. Det er også karakteristisk at han allerede fra begynnelsen av 1930-årene brukte fly når han reiste over større avstander.

I løpet av 1930-årene kom Jakob Dreyer jr. (1911–45) inn i ledelsen, og firmaet ble omorganisert og fikk navnet Dreyer Grafiske Anstalt Aksjeselskap. Men sønnen døde etter et langvarig opphold i tysk konsentrasjonsleir, og faren fikk flere aktive år i firmaet også etter krigen.

I hjembyen gjorde Dreyer en innsats på de fleste kulturområder. Han var formann i Stavanger Håndverks- og Industriforening og i Stavanger Husflidsforening. Han ble æresmedlem i håndverksforeningen, og dessuten i Stavanger Kunstforening og i Stavanger Rotaryklubb. Han var den drivende kraft da kunstforeningen fikk egen bygning. I Norsk Arbeidsgiverforening var han distriktsformann, og han var tysk konsul 1931–36. Han ble ridder av St. Olavs Orden 1948.

  • H. Grevenor: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • G. Jacobsen: Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer 1640–1940,1983
  • diverse generelle oppslagsverker
  • NBO, klipparkivet
  • opplysninger fra Jens Jakob Dreyer, den biografertes sønnesønn