Jakob Vaage var en av verdens ledende skihistorikere. Han skrev tallrike artikler og bøker om emnet og var i en årrekke bestyrer for Skimuseet på Holmenkollen i Oslo, parallelt med sitt yrke som lektor.
Vaage vokste opp på Lilleaker, der faren var lærer. Han var allerede fra guttedagene aktiv skiløper, friidrettsmann, orienteringsløper og håndballspiller. 1924 vant han klassen 18–20 år i hovedlandsrennet i hopp, og året etter ble det 14. premie i yngste klasse i Holmenkollrennene.
Det var imidlertid ikke som aktiv, men som administrator at Vaage skulle komme til å sette preg på skihistorien. Allerede 25 år gammel ble han autorisert skidommer, og i løpet av 60 år bedømte han mer enn 100 000 skihopp. Etter examen artium 1924 studerte Vaage realfag ved Universitetet i Oslo, der han ble cand.real. 1931 med botanikk hovedfag. Hans spesialitet var planter i arktiske strøk og på fjellet. Grunnlagsmaterialet til hovedfagsoppgaven ble innsamlet på Grønland. Fra 1934 til han gikk av med pensjon 1972, hadde han sitt virke ved Ullern høyere skole i Aker/Oslo.
I årene før 1940, i alpinsportens barndom, var Vaage en av dem som, på tross av sterk motstand, fikk denne skidisiplinen inn i faste former. Han virket både som instruktør og som formann i alpinkomiteen i Norges Skiforbund. 1935 var han skitrener i Polen, og under OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen var han leder for de norske alpinistene.
Under den annen verdenskrig fikk Vaage anledning til å vise sitt allsidige organisasjonstalent, kombinert med mot og styrke. Våren 1942 ble han sammen med 700 andre norske lærere arrestert og deportert til Kirkenes. Vaage ble utpekt som tillitsmann blant de deporterte og gjorde en stor innsats.
Etter krigen startet Vaages omfattende arbeid for Skiforeningen, og han fortsatte i mange år, også som pensjonist, helt til han døde nesten 90 år gammel. Han var ansatt som sekretær i årene 1945–47. Det var foreningens skimuseum som var hans hjertebarn, og fra 1946 til 1983 var han bestyrer, først på Frognerseteren, siden på Holmenkollen.
Gjennom alle disse år bidrog han vesentlig til at samlingene fikk den karakter de har i dag, og hans omtaler og beskrivelser har vært til stor nytte i ettertid. Hans arbeid for å utbre kunnskap om vår skihistorie og hva denne har betydd for vår kulturelle utvikling, er dokumentert gjennom hundrevis av avisartikler og mange bøker, og Vaage var en meget populær og etterspurt foredragsholder. Han maktet bedre enn noen annen å få kontakt med de virkelige veteraner fra skisportens barndom i 1880-årene; han intervjuet dem og fikk samlet stoff som ellers ville ha vært helt ukjent. De fleste av Skiforeningens årbøker fra etterkrigstiden inneholder stoff fra Vaages hånd. 1953–54 oppholdt han seg i USA med statsstipend for å studere de norske immigranters pioneraktivitet på skiidrettens område.
Idrettshistorikeren Jakob Vaage begrenset seg ikke bare til ski. Hans mange artikler om skøyter, sykling, orienteringsløp og friidrett, der han også var autorisert dommer, viste en person med meget omfattende kunnskaper. I Skiklubben Ull, der Vaage svingte formannsklubben med streng hånd i mer enn 20 år, øste han av sine kunnskaper, og medlemmene husker med spesiell glede hans utallige anekdoter.
Mange elevkull på Ullern vil heller ikke glemme skolemesteren som med glød og entusiasme formidlet pensum og som dertil fikk flettet inn litt om ski.
Vaage ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1978. Foreningen til Skiidrettens Fremme belønnet ham med æresmedlemskap 1980 og Holmenkollmedaljen 1984, en medalje som bare svært sjelden er utdelt for annet enn aktive prestasjoner.