Faktaboks

Jakob Hansen Neumann
Født
16. mars 1721, Bragernes (nå Drammen), Buskerud
Død
10. desember 1777, Hassel jernverk i Eiker (nå Øvre Eiker), Buskerud
Virke
Jernverkseier
Familie
Foreldre: Kjøpmann og trelasthandler Hans Jørgensen (1685–1741) og Elisabeth Sofie Jakobsdatter Karre (død 1748). Gift 1) 6.7.1743 med Anne Cathrine Arbo (1720–24.9.1753), datter av kjøpmann Peter Arbo (1689–1761) og Anne Cathrine Wiel (1696–1746); 2) 9.9.1756 med Magdalene Cathrine Edler (25.11.1734–9.8.1799), datter av kjøpmann Ulrik Fredrik Edler og Dorothea Bøckmann. Farfar til Jacob Neumann (1772–1848); svigerfar til Hans Hein Nysom (1767–1831); sønnedatters sønnesønn av Herman Krefting (1592–1651).

Jakob Hansen Neumann tilhørte et driftig kjøpmannsmiljø på Bragernes og Strømsø (det nåværende Drammen) og var selv i mange år eier av Hassel jernverk i Eiker.

Neumann vokste opp i en solid borgerfamilie på Bragernes. Faren var kjøpmann, sagbruker og trelasthandler og ble en av byens rikeste menn. I slekten, som opprinnelig kom fra Danmark, hadde det vært storkjøpmenn i generasjoner. Jakobs farfar Jørgen Paulsen flyttet til Christiania og drev stor handelsvirksomhet der. Hans rikdom var i tillegg basert på et godt gifte og de forbindelsene han fikk til Christianias storborgerskap gjennom giftermålet med datteren av Johan H. Krefting på Bærums jernverk. Jakob Neumann hadde dermed fra fødselen slektskaps- og miljøforbindelser til storborgerskapet i Christiania- og Drammensområdet. Han skulle også selv gifte seg med kjøpmannsdøtre. Navnet Neumann tok han sammen med sine søsken etter initiativ fra en fetter, som omdannet oldemorens slektsnavn Niemand til Neumann.

Som gutt hadde Jakob en huslærer, Johannes Green, som han fulgte til Gudbrandsdalen da Green ble utnevnt til kapellan i Fron. Der var han i 1 1/2 år. Senere ble han og broren Jørgen sendt til Sønderborg bl.a. for å lære tysk. Etterpå reiste han med sin onkel Iver Jørgensen i Tyskland, Nederland og Storbritannia, hvor han ble i 1 1/2 år, bl.a. for å lære engelsk. Han kom hjem 1739 og arbeidet noen år i handelsfirmaet til Peter Arbo på Strømsø. 1743 giftet han seg med Arbos datter Anne Cathrine, samme år som han startet sin egen handelsvirksomhet på Strømsø, særlig med trelast. 1745 kjøpte han Hassel jernverk på Eiker og overtok driften fra 1746.

Hassel jernverk var blant de mellomstore jernverkene i landet og hadde, ved siden av gruver, masovn, to hammere og verksbygninger, også pukkverk, smie, sag og flere gårder. Verket lå i et område der mange andre verk hadde interesser, det gjaldt bl.a. sølvverket på Kongsberg. Det var stor konkurranse om å få trematerialer fra bøndene, og Hassel verk strevde stadig med kullmangel på 1700-tallet. Men verket gikk godt nok til at Neumann etter hvert kjøpte flere gårder, og 1764 investerte han sammen med broren Iver Hansen Neumann i kjøpet av Odals jernverk. Iver løste ut Jakob 1770.

Jakob Neumann bodde hele tiden på Hassel og drev verket der. Etter tidens regler hadde Hassel jernverk rettigheter til kullbrenning og kjøring fra bønder i distriktet til fastsatte priser. Arbeiderne skulle ved siden av lønnen ha boliger og skole for barna, og det skulle gis en viss ytelse til enker, fattige og gamle.

Neumann ble boende på Hassel jernverk til sin død 1777. Verket ble drevet videre av hans andre hustru Magdalene inntil hennes død 1799, deretter av deres sønn Frantz inntil han solgte det til Peter Collett 1809. Verket hadde god drift i andre halvdel av 1700-tallet. Omkring 1800 var det 80 arbeidere på verket. Verdien av verket utviklet seg fra kjøpesummen på 19 000 riksdaler 1745, til en verditakst på 45 000 riksdaler (1786), til salgssummen (1809) på 150 000 riksdaler, og da hadde det enda vært nedgangstider for verket siden 1807 på grunn av napoleonskrigene.

Kilder og litteratur

  • H. H. Neumann: Familien Neumann, 1903
  • O. J. Berg: Hassel jernverk 1649–ca. 1809. Verket og privilegiene, h.oppg. UiO, 1977
  • G. Thuesen: Noen norske jernverker. Bevarte minner fra den gamle jernverkstiden, Stockholm 1977
  • A. Kaanes: “Hassel jernverk”, i FMF Buskerud avd. (utg.): Bevar' meg vel nr. 3/1993

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; p.e
  • Maleri (brystbilde) av Jacob P. Lindgaard, u.å.; p.e.; gjengitt i Familien Neumann,1903