Faktaboks

Jacob Aall
Født
27. juli 1773, Porsgrunn
Død
4. august 1844, Næs Jernverk i Holt (Tvedestrand)
Begravelsessted
Holt kirkegård
Virke
Jernverks- og godseier, politiker, historiker og litterat
Familie

Foreldre: Trelasthandler og godseier Nicolai Benjamin Aall (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815).

Gift 6.12.1799 i Helligaands Kirke, København med Lovise Andrea Stephansen (30.10.1779–30.5.1825), datter av bokholder, justisråd Lauritz Nyeland Stephansen og Anna Sejersløv. Bror av Niels Aall (1769–1854) og Jørgen Aall (1771–1833); fetter av Severin Løvenskiold (1777–1856); far til Jørgen Aall (1806–1894) og Jacob Aall (1809–1879); svigerfar til Otto Vincent Lange (1797–1870) og Hans Eleonardus Møller (1804–1867).

Jacob Aall
Christian Krohgs portrett av Jacob Aall (1914) er i Stortingets eie.
Av /Stortinget.
Lisens: CC BY ND 3.0

Jacob Aall var en norsk forretningsmann, politiker og forfatter. Han var jernverkseier, stortingsrepresentant og en av representantene på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Aall etablerte seg som jernverkseier i Nedenes (Aust-Agder), der han eide og drev Næs jernverk fra 1799. I tillegg til dette drev han et betydelig skipsrederi og var en av landets største trelasteksportører. Han gjorde en viktig innsats for forsyningssituasjonen i distriktet i nødsårene under Napoleonskrigene.

Ved siden av sitt politiske og næringsmessige virke var han også forfatter av flere populærvitenskapelige og historiske verk.

Bakgrunn

Jacob Aall, malt i 1799
Av .

Aall vokste opp i Porsgrunn som nest eldste sønn i en rik og kultivert kjøpmannsfamilie. Han var bror av Jørgen Aall og Niels Aall. Oppdragelsen var streng, og utdannelsen ble overlatt til en serie huslærere, hvorav den første var drikkfeldig, den andre udugelig, den siste begge deler og dertil en hyppig bruker av korporlig avstraffelse. Det myke og beskjedne guttesinn ble på denne måten tilført en følelse av usikkerhet og mistillit til egne evner som han bevarte livet ut.

15 år gammel ble han sendt til den ansette Nyborg skole på Fyn. Herfra ble han etter tre år dimittert, med sølvmedalje som beste elev, og bestod examen artium ved universitetet i København i 1791. Studentertiden var lykkelige år, som vakte hans interesse for mange fag, blant annet landbruksøkonomi. Men hans far hadde bestemt at han skulle bli prest, og pliktoppfyllende studerte han flittig og ble cand.theol. i 1795.

Usikkerheten hadde imidlertid ikke forlatt ham; hans prøvepreken hjemme i Telemark bestod i en rask og nesten uhørlig opplesning som overbeviste både ham selv og faren om at en geistlig yrkeskarriere neppe var naturlig. Tilbake ved universitetet i København i 1796–1797 fulgte han forelesninger i kjemi, fysikk og mineralogi. I årene 1797–1799 fortsatte han i dette sporet ved universitetene i Leipzig og Göttingen og ved bergakademiet i Freiberg i Sachsen, supplert med besøk ved de saksiske gruver og schlesiske jernverk.

Jernverkseier

Utsikt over Næs Verk, omtrent 1840
Jacob Aall eide og drev Næs jernverk fra 1799. Utsikt over Næs Verk, omtrent 1840. Oljemaleri av Bernt Lund. Gave til Næs Jernverksmuseum fra Betty Eichenberger, USA. Dannevig Foto
Av /Næs Jernverksmuseum.

Faren døde i 1798, og ved tilbakekomsten til Norge brukte Aall sin del av farsarven til å kjøpe Næs jernverk ved Tvedestrand. Dette var på den tiden en vanskjøttet bedrift, i behov av så vel store og kostbare investeringer som radikalt endrede forhold både til de ansatte og til egnens bønder. Aalls faste ledelse og faglige dyktighet snudde etter hvert jernverket til en mønsterbedrift. Med sin varme menneskelighet og sin like respekt for høy og lav ble han raskt godt likt, både av verkets ansatte og av befolkningen i området. De gode konjunkturene som varte frem til 1807, gjorde Aall til en formuende mann. Det gjorde det mulig for ham å innføre en ny støpningmetode for jern som bidro til å berge bedriften gjennom de harde krigsårene som fulgte.

Napoleonskrigene

Utbruddet av krigen mot Sverige i 1807 (del av Napoleonskrigene) rammet Norges eksport hardt og lammet korntilførselen som de foregående misvekstårene hadde gjort totalt livsnødvendig for landet. Aall overlot to malmskuter til regjeringen som kanonbåter og satset selv for fullt på arbeidet med å skaffe forsyninger til Arendal, Risør og Tvedestrand. Han kjøpte store mengder korn for lån og egne midler og solgte det i Norge til lav pris og på kreditt. I tillegg hadde han store tap ved forlis og oppbringelser.

Den norske regjeringskommisjonen, under prins Christian Augusts ledelse, hadde uklare fullmakter og fikk liten hjelp fra regjeringen i København. Regjeringskommisjonen fikk heftig kritikk fra den ellers så forsiktige Aall (som senere karakteristisk nok angret sine skarpe ord). Ikke desto mindre mottok han kommisjonens «største Anerkjendelse for Mod og Virksomhed».

Politiker

Jacob Aall, malt i 1821

Gjennom provideringsarbeidet kom Aall i nær kontakt med grev Herman Wedel Jarlsberg, som hadde det overordnede oppdraget som leder for den nedsatte provideringskommisjonen. I august 1809 ble Aall sammen med sin bror Niels Aall, som stod i spissen for provideringsvirksomheten i Porsgrunn, invitert til Bogstad for overlegninger om den politiske situasjonen. Selv om begge brødrene var dypt misfornøyde med krigen og Danmarks norske politikk, avviste de bestemt å slutte seg til Wedels planer om å bryte unionen med Danmark – Jacob Aalls «andet Fædreland» – og søke tilknytning til Sverige.

I september samme år hadde Aall en lang samtale med Christian August og utviklet i klare ord sitt syn på forholdene. På prinsens oppfordring fulgte han opp med en skriftlig utredning som han mot slutten av året i noe avdempet form offentliggjorde i skriftet Fædrelandske Ideer. Han reiste her blant annet også krav om forbedret folkeundervisning, egen norsk bank og universitet.

Lisensfarten (transport av varer med nøytrale staters fartøyer mellom krigførende stater) på Storbritannia, som kom i gang mot slutten av 1809, betydde en midlertidig slutt på Aalls politiske virksomhet. Da den nye stattholderen, prins Christian Frederik, i 1813 besøkte ham på Nes for å drøfte bankspørsmålet med ham, ble han igjen trukket inn. Aall deltok i bankmøtet i desember samme år og lot seg velge inn i en komité som utarbeidet planene for en privat låne- og diskonteringsordning.

Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814

Da Aall oppholdt seg i Christiania og således ikke var valgmann, var han egentlig ikke valgbar til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, men amtets valgmenn valgte ham likevel enstemmig, og med prinsregentens samtykke ble valget godkjent.

Som medlem av konstitusjonskomiteen tok Aall del i utarbeidelsen av Grunnloven.

Med hensyn til spørsmålet om norsk selvstendighet delte representantene seg i to grupper, som gjerne blir kalt unionspartiet og selvstendighetspartiet. Unionspartiet, der Hermann Wedel Jarlsberg var den ledende skikkelsen, gikk inn for en personalunion med Sverige, mens selvstendighetspartiet gikk inn for full selvstendighet for Norge. Aall hadde han innsett at Norge etter mange års krig, blokade og misvekst var uten kraft til å stå imot stormaktenes krav om union med Sverige. Tross sin kjærlighet til Danmark og klare egeninteresse som jernverkseier av fortsatt tilknytning til nabolandet i sør, kombinert med en nedarvet motvilje mot Sverige, støttet han derfor unionspartiet.

Til tross for medlemskap i sentrale komiteer synes ikke Aall å ha spilt noen større rolle under Riksforsamlingen. Han manglet frimodighet i større forsamlinger og led dessuten sterkt under den hensynsløse personforfølgelsen som ble drevet mot selvstendighetspartiets motstandere, og som også rammet ham selv. Det var vanskelig for ham å måtte følge Wedels politiske linje og forsvare den overfor hatske angrep fra selvstendighetspartiets menn. Dette var hans ulykkeligste tid som offentlig mann.

Stortingsrepresentant

På grunn av sin tvil om at Norges selvstendighet lot seg opprettholde, ble Aall ikke valgt til det overordentlige Stortinget høsten 1814. Etter at unionen med Sverige var besluttet, avslo han Wedels tilbud om å foreslå ham til en plass i regjeringen. Heller ikke ville han la seg oppnevne som kommissær ved gjeldsoppgjøret med Danmark. Først i 1815 hadde han overkommet sin motvilje mot unionen tilstrekkelig til å la seg velge til stortingsrepresentant, og med unntak av 1818 og 1824 var han medlem av alle Storting frem til 1830.

Som stortingsrepresentant gjorde han en betydelig innsats som medlem og til dels formann i en rekke komiteer. Han satte seg, som han selv skrev, alltid på stortingsbenken «med et rolig og beskjedent Sind, fri for enhver Tanke om at spille en Rolle, og Miskjendelse og Misgunst faldt sjelden paa min simple Vei». Selv om han i større saker gjerne fulgte regjeringen, var han ingen partimann. I økonomiske spørsmål var han liberalist, men med sin vilje og evne til å se sakene fra alle sider var han en politisk brobygger som i både form og innhold søkte å forsone partiene. Det ble trukket store veksler på hans innsikt i landets økonomiske stilling og hans inngående kjennskap til landbruk, skogbruk, industri og bergverk. Han hadde blant annet hovedæren for at det ble gjenopptatt begrenset drift ved Kongsberg sølvverk og igangsatt undersøkelser som ledet til store, nye funn i 1831. I strid med sin egeninteresse som verkseier stilte han også forslag om opphevelse av de leveranseforpliktelser som skogeierne var pålagt av hensyn til bergverkene.

Med stortingssamling bare i noen måneder hvert tredje år fikk Aall tid til å bringe Næs jernverk på fote igjen etter krigsårene, gjenvinne de tapene han hadde lidd ved provideringsvirksomheten og overvinne virkningene av at den tollfrie adgangen til det danske marked var bortfalt. Etter hvert ble han igjen en meget velstående mann og kunne overlate den daglige ledelse av bedriften til sine sønner.

Forfatter

Aall, Jacob

Jacob Aall. Utsnitt av Adam Müllers maleri, 1836.

Aall, Jacob
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Med sitt milde og fredsæle gemytt var Jacob Aall en hjemmets mann, og tapet av en elsket hustru sammen med en svekket helse var årsakene til at han etter 1830 stilte seg utenfor politikken. Han konsentrerte seg isteden om sine vitenskapelige og litterære interesser. Hans tidlige skrifter om åkerbruk, kornhandel og jernverksdrift ble i 1830-årene fulgt av en rekke større artikler i serien Nutid og Fortid om økonomiske emner, påvirket av Adam Smith, men temperert av egne, praktiske erfaringer.

Fra ungdommen av hadde han vært interessert i eldre historie, og han hadde senere lært seg det norrøne språket. I tidsskriftet Saga, som han var medstifter av, offentliggjorde han flere sagaoversettelser. Hans oversettelse av Snorres kongesagaer, som han utgav på egen bekostning, fikk stor betydning for den nasjonale reisningen i 1840-årene. Hans viktigste verk er imidlertid Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815, et uvurderlig, innsiktsfullt kildeskrift som har bevart sin verdi til i dag, og som på tross av sitt snirklete språk fortsatt er sjarmerende lesning.

Medlemskap og æresbevisninger

Aall var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim (fra 1822), Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab og Samfundet til utgivelse af handlingar rörande Skandinaviens historia. Han var innehaver av Borgerdådsmedaljen i gull (1821), kommandør av den svenske Vasaordenen og ridder av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneordenen.

Jacob Aalls siste år var preget av sykdom og store smerter, som han bar uten bitterhet og i vissheten om å være i «Fred med al Verden». Han døde på Næs i 1844 og ble gravlagt der.

Utgivelser

Et utvalg

  • Om Jernmalmleier og Jernvirkning i Norge, i Det Skandinaviske Literatur-Selskabs Skrifter 1806, hefte 1, s. 1–76
  • Fædrelandske Ideer, Kristiansand 1809
  • Om Kornmangelen i Norge, med Hensyn paa Misvæxten 1812, Kristiansand 1813
  • Lovforslag angaaende Saugbrugsprivilegier i Fremtiden, 1815
  • Nutid og Fortid. Et Hæfteskrift, 3 bind, Arendal/Christiania 1832–1836
  • overs. Snorre Sturlasons Norske Konge Sagaer, 3 bind, 1838–1839
  • Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800–1815, 3 bind, 1844–1845

Etterlatte papirer

  • Dagbog fra Eidsvold, trykt i Yngvar Nielsen: Bidrag til Norges Historie 1814, bind 1, 1882
  • Jernværkseier Jacob Aalls optegnelser 1780–1800, utgitt av Historielaget for Telemark og Grenland, Skien 1939
  • Jacob Aalls Stockholmsreise 1823. Brev til hjemmet fra stortingsdeputasjonens reise til kronprins Oscars bryllup mai-juli 1823, redigert av Wilhelm Munthe, 1944
  • enkelte brev, og manuskript til 2. utgave av Erindringer, i Håndskriftsamlingen, Nasjonalbiblioteket
  • brev i Aust-Agder Museums personaliasamling (boks 18)

Avbildninger

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bergsgård, Arne: «Jacob Aall. Tale på høgtidsdagen 26. febr. 1949», i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Forhandlinger, bind 22, Trondheim 1950, s. 28–49
  • Halvorsen, J.B.: Norsk forfatterlexikon 1814–1880, bind 1, 1885
  • Hyvik, Jens Johan: «Fædrelandske Ideer». Jacob Aalls nasjonsforståelse 1799–1814, Bergen/Kristiansand 2003
  • Jakobsen, A.: Jacob Aalls kongesagaoversettelse, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Skrifter 1980 nr. 3, 1980
  • Lindstøl, Ole Torjesen: Stortinget og statsraadet 1814–1914, bind 1, 1914
  • Steffens, H. Krog: Slægten Aall, 1908 (og tillegg 1, 1927)
  • Worm-Müller, Jacob S.: Norge gjennem nødsårene, 1918
  • Worm-Müller, Jacob S.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 1, 1923
  • Thyness, Paul: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Aall, H. J. C.: biografi i J. Aalls Erindringer, 2. utg., 1859
  • Aamlid. P.: biografi i Aust-Agder–Arv, 1963–1964

Faktaboks

Jacob Aall
Historisk befolkningsregister-ID
pd00000013297971

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg