Jacob Wilhelm Nordan var en produktiv representant for historismen innen norsk arkitektur i annen halvdel av 1800-tallet. Som Kirkedepartementets faste konsulent i byggesaker tegnet han nesten hundre kirker.
Nordan kom til Norge allerede som barn. Arkitektstudiet ble innledet med murerlære og Den kgl. Tegneskole i Christiania, hvor Johannes Flintoe, C. H. Grosch og Henrik Nebelong var hans lærere. Deretter ble han assistent hos Nebelong og byggeleder bl.a. ved Oscarshall, hvor hans fremragende ornamentmodellering påkalte kong Oscars 1s oppmerksomhet. Det førte til at han fikk gratiale for å studere ved Kunstakademiet i København 1852–55, hvor han oppnådde en strålende eksamen, og reisestipend til Bayern og Østerrike.
Etter en tid hos arkitekt Niels Siegfried Nebelong i København etablerte Nordan seg med arkitektpraksis i Christiania 1856, og samtidig fikk han en lærerstilling ved Den kgl. Tegneskole. Kirkedepartementet anvendte Tegneskolens styre som konsulenter til vurdering av innkomne kirkeprosjekter, og Nordan var 1869–86 fast konsulent for departementet. Han kom til å tegne flere kirker enn noen annen arkitekt i Norge, 96 i alt.
Selv om Nordan slik bidrog til et omfattende kirkebyggeri, ble han likevel regnet som den kommunale arkitekt for Christiania. Han er særlig kjent for de nye skolene i Møllergata, på Hammersborg og Sagene, foruten kirkene på Kampen og Sofienberg. Mest av alt er han kjent for hovedpolitistasjonen i Møllergata 19 og de monumentalt sammenhengende arkadene ut mot Youngstorget. Anlegget ble skapt med grunnlag i reguleringen som Grosch tidligere hadde laget for Youngsløkken. Den stort anlagte politistasjon med fengsel ble oppført 1862–66, opprinnelig i én etasje på høy kjeller og med et midtparti i to etasjer; påbygget til tre etasjer kom først 1877. Fasadene karakteriseres av pusset tegl og storrutete vinduer med rundbuet overdekning. Det lave valmtaket er tekket med falsede metallplater. Det rundbuede fremskutte inngangspartiet har et kraftfullt trappeanlegg som rager opp i fasaden lik et tårn. Selv om basarene/salgsbodene med arkadebuene helt underordner seg bygningen, henvender de seg harmonisk ut mot Youngstorget. Hele anlegget gir et samlende grep om et sentralt byrom i hovedstaden.
I 1880-årene skapte Nordan en fengselskirke i Botsfengselet hvor fangene satt i et amfi med skillevegger. Det spesielle interiøret (revet i 1990-årene) gjorde at presten kunne se den enkelte fange og omvendt, mens fangene ellers ikke kunne se hverandre.
Nordans tidlige arbeider, med oppføring av en rekke forretnings- og leiegårder etter bybrannen 1858, preges av historismens mangfold av former og stilarter, fra enkel og sirlig senklassisisme til romansk, renessanse og nygotikk. Hans bygningsstil er generelt noe dempet og nøktern, men oftest økonomisk begrunnet. I konkurranser hadde han utviklet en særdeles god kunstnerisk utførelse av tegninger i akvarell.
J. W. Nordans sønn Victor Nordan (1862–1933) var også arkitekt; han ble farens kompanjong 1887 og overtok firmaet ved hans død 1892. Han gjorde seg særlig bemerket med en rekke store sykehusanlegg – Dikemark i Asker (1905), Haukeland i Bergen (1907–11), Hedmark fylkessykehus i Elverum (1925) og Diakonissehuset (1884), Ullevål (1897–1926), Aker (1910–14 og 1919–25), Rikshospitalets kvinneklinikk (1914) og Dr. Lindboes privatklinikk (senere Oslo kommunale kvinneklinikk, 1915) i Oslo, flere av dem i samarbeid med sønnen Per Nordan (1900–84), som fortsatte som sykehusarkitekt.