Faktaboks

Jacob Tostrup
Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup
Født
1. juli 1806, Hjelmeland, Rogaland
Død
31. januar 1890, Kristiania
Virke
Gullsmed
Familie
Foreldre: Infanterikaptein Nicolay Tostrup (1768–1858) og Thale Margrethe Resen Holfeldt (1779–1860). Gift 26.2.1839 i Arendal med Nicoline (“Lina”) Jeanette Tyrholm Hjorthøy (26.2.1821–24.1.1890), datter av sogneprest Hugo Laurentius Hjorthøy (1778–1849; sønn av Hugo Fredrik Hjorthøy, 1741–1812) og Severine Petronelle Tonning (1789–1877). Far til Oluf Tostrup (1842–82); morfars far til Jakob Tostrup Prytz (1886–1962).

Jacob Tostrup var grunnlegger av og ledet i mange år et av Norges viktigste gullsmedverksteder. Han var en pioner i arbeidet med mekanisering av gullsmedhåndverket med rasjonell produksjon av ornamentdeler og gjenstander og moderne markedsføring av produktene.

Tostrup vokste opp på kapteinsgården Sande i Hjelmeland og kom 13 år gammel i lære hos en lokal sølvsmed. Etter fire år her gikk han i lære hos gullsmedmesteren Christopher Desingthun i Bergen 1823–28 og fikk en grundig utdannelse i alle sider av gullsmedfaget. Han spesialiserte seg tidlig med å skjære stålstanser for masseproduksjon av ornamentdeler, noe som skulle bli en viktig del av hans virksomhet senere.

Etter å ha tatt svennebrev 1828 drog Tostrup 1830 til St. Petersburg og fikk arbeide med storslagne oppdrag for det russiske keiserhoffet. Etter et år her arbeidet han i København en kort periode og deretter i Christiania før han løste borgerskap 1832.

Jacob Tostrup etablerte seg i et lite verksted, men arbeidet seg snart opp til en større virksomhet. 1838 kjøpte han Kirkegata 20, hvor han i mange år drev et stadig større verksted.

Tostrups virksomhet som gullsmed utmerket seg ikke ved stor grad av kunstnerisk originalitet, men han ble en pioner i utvikling av gullsmedfaget ved satsing på mekanisering av produksjonen og tilpassing til nye markeder. Laugshåndverkerne i Norge mistet sine privilegier og monopolstilling ved den nye håndverksloven av 1839, og Tostrup var blant de første som tilpasset seg den nye markedssituasjonen og den skjerpede konkurransen. Han investerte i maskiner og verktøy for mekanisering av en gjenstandsproduksjon som tradisjonelt sett hadde vært et rent håndverk med enkelt håndverktøy som smidde, formet og siselerte gull- og sølvgjenstander av forskjellige typer. Etter hvert kunne han også levere et rikt utvalg av utstansede dekordeler i alle historismens stiler som halvfabrikata til andre gullsmeder.

Tostrup var også en pioner i markedsføring av sine varer, med innredning av en elegant butikk med store vinduer allerede 1839, og med aktiv avisannonsering av varene. De store verdensutstillingene i annen halvdel av 1800-tallet var viktige markedsføringsarenaer. Tostrup deltok blant de første norske allerede på utstillingen i Paris 1856 og senere på en lang rekke internasjonale utstillinger. Firmaet produserte alle typer gullsmedkunst, som bestikk, smykker og korpusarbeider, men fra 1860-årene ble det en spesialitet å lage filigranssmykker – smykker satt sammen av tvunne tråder. Dette var en gammel teknikk som Tostrup tok opp og utviklet til masseproduksjon. Fra 1880-årene satset firmaet også på vindusemalje, en avansert teknikk der en bygde opp små smykke- eller suvenirgjenstander av et nett av filigranstråder og fylte mellomrommene med emaljepulver. Ved brenning ble dette glassmosaikklignende gjenstander som var meget populære som suvenirer og minnegjenstander.

Jacob Tostrup tok tidlig inn sønnen Oluf i firmaet, men da denne døde tidlig, måtte Tostrup 1882 igjen overta ledelsen av firmaet. I alle år hadde verkstedet holdt til i Kirkegata 20, men firmaets nye kompanjong Torolf Prytz, som var gift med Tostrups sønnedatter, fikk overtalt gamle Tostrup til å bygge en ny forretningsgård i Karl Johans gate. Den nye Tostrupgården ble en av byens flotteste, teknisk meget avansert og kronet av smijernsornamentikk som minner om firmaets store produksjon av filigransgjenstander.

Jacob Tostrup ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1890, bare noen dager før sin død.

Kilder og litteratur

  • T. Kielland: Om gullsmedkunst i hundre år. J. Tostrup 1832–1932, 1932
  • T. Riisøen og A. Bøe: Om filigran, Bergen og Oslo 1959
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • J. Fossberg og W. Halén: Arvesølvet. Norsk sølv i tusen år, 1997