Faktaboks

Jacob Calmeyer
Jacob Mathias Calmeyer
Født
30. oktober 1802, Fredrikshald (Halden), Østfold
Død
3. august 1883, Kristiania
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Lærer, cand.theol. Carl Koch Calmeyer (død 1808) og Sebastine Mechlenburg (1775–1807). Gift 8.9.1833 med Anne Berntine Lambrechts Olsen (14.4.1810–15.7.1853), datter av Absalon Olsen Mochland og Inger Johnsdatter Winsrygh.
Jacob Calmeyer

Selvportrett

Jacob Calmeyer
Av /※.

Jacob Calmeyer tilhørte en pionergenerasjon i norsk romantisk malerkunst, men var selv for konvensjonell til å bli noen forgrunnsfigur.

Sammen med Thomas Fearnley, hans jevnaldrende bysbarn, ble han 1819 opptatt i det første kullet av elever ved den nyopprettede Kongelige Tegneskole i Christiania. Blant hans lærere her var Jacob Munch og Johannes Flintoe. I årene 1821–26 var han elev ved kunstakademiet i København under C. W. Eckersberg. I København ble han også en del av det romantiske, litterære miljøet i Kamma og Knud Lyne Rahbeks Bakkehus-krets.

Sommeren 1826 la han ut på en studiereise i norsk natur og malte da sitt første kjente landskap, en akvarell med et fossemotiv, Norsk Vandfald. Han oppholdt seg så noen måneder i Christiania, hvor han malte et portrett av J. S. Welhaven, før han i juli 1827 bosatte seg i Bergen. Her laget han en mengde tegninger til G. C. W. Prahls Norske National Dragter (ca. 1827–32), og han utgav 12 blad til Anvisning til Landskabstegning.

I juni 1830 etterfulgte Calmeyer sin venn Fearnley som elev av J. C. Dahl i Dresden, og i mai 1831 ble han med de to tyske Dahl-elevene G. A. Boenisch og W. Krause på studiereise i Norge. Samme år malte han sitt kanskje mest betydelige landskap, Svartediket ved Bergen. Kompositorisk og motivmessig er dette maleriet preget av læretiden hos Dahl, men den lyse, kjølige koloritten og den detaljerte naturskildringen peker tilbake mot Calmeyers tidligere læreår.

I Bergen ble han opptatt i malerlauget 1832. Han prøvde uten særlig suksess å drive en privat malerskole, før han høsten 1833 vendte tilbake til København. 1835 bosatte han seg i Stockholm, hvor han ble iallfall til 1839 – antakelig til 1842. Han kom her i kontakt med landskapsmaler og professor ved kunstakademiet C. J. Fahlcrantz, og Calmeyers bilde Prospekt av Samuelskleven ved Holmestrand viser påvirkning av hans komposisjonsteknikk. Etter et kort opphold i Christiania var han muligens bosatt i Bergen igjen 1843–46, og deretter antakelig i Holmestrand 1846–53, hvor han gav Harriet Backer hennes første tegneundervisning. I disse årene leverte han også tegninger til Chr. Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger (1848 og 1855). I tiden 1853–59 bodde han igjen i København. 1854 og 1855, som også flere ganger i tidligere år, stilte han ut i kunstakademiets lokaler på Charlottenborg.

1859 vendte Calmeyer hjem til Norge og bosatte seg for godt i Christiania. I desember 1860 var han en av initiativtakerne til stiftelsen av Christiania Kunstnerforening. Hans landskapsmalerier i resten av hans produktive år var gjennomgående av lite format med motiver fra Lysaker og Sandvika. I tråd med den motivmessige overgangen til en mindre dramatisk natur er også malerstilen i disse senere landskapene av en mykere og mer diffus karakter enn i landskapene med vestlandsmotiver fra hans tidligere år. Et slikt maleri fra 1860-årene er Lysakerfossen.

Når Calmeyer aldri ble en markant skikkelse innen fremveksten av romantikken i Norge, skyldes dette bl.a. hans forankring i en konvensjonell og upersonlig naturoppfatning, med røtter i det foregående århundrets prospektlandskap, og en tilhørende manglende evne til å skape virkningsfulle komposisjoner. I ettertid har den tidligste delen av hans produksjon blitt regnet som den kunstnerisk mest verdifulle. Han er representert i Nasjonalgalleriet, Bergen Kunstmuseum, Nationalmuseum og Kgl. Biblioteket i Stockholm.

Verker

    Trykt materiale

  • Anvisninger til Landskabstegning, med 12 litografier, Bergen 1830

    Etterlatte papirer

  • Brev, i UBO, UBB og Kgl. Bibliotek, København

    Bildende kunst (et utvalg)

  • Norsk Vandfald, 1826, Bakkehusets Mindestuer, København
  • Johan Sebastian Welhaven, 1827, NG
  • Svartediket ved Bergen, 1831, NG
  • Prospekt av Samuelskleven ved Holmestrand, ca. 1844
  • Selvportrett, u.å., BKM, kopi(?) i Oslo Bymuseum
  • Lysakerfossen, 1860-årene, NG

Kilder og litteratur

  • R. Thommesen: Norsk billedkunst, 1904
  • A. Krogvig: Fra den gamle tegneskole, 1918, s. 55–56, 67–68, 119
  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • Norsk kunsthistorie, bd. 2, 1927
  • Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, bd. 1, 1951
  • L. Østby: Med kunstnarauge. Norsk natur og folkeliv i biletkunsten, 1969
  • V. Poulsson: biografi i NKL, bd. 1, 1982

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Stikk av J. Trube, 1830
  • Tegning av E. Bærentzen, 1830
  • Tegning av G. W. Palm, 1833; gjengitt i G. Graarud: Holmestrands historie
  • Maleri av Knud Bergslien, 1873; Restaurant Blom, Oslo
  • Selvportretter (se ovenfor)