Kjøpmann. Foreldre: Faren var Jürgen ther Möhlen (f. 1615), vinhandler i Hamburg; morens navn er ikke kjent. Gift i Bergen ca. 1668 med Giertrud Magers (ca. 1644–1719 (begr. 22.11.)), datter av kjøpmann Hendrich Magers (død 1671) og Mægtele Lorentzdatter. Svigerfar til Claus Fasting (1674–1739).

Jørgen Thormøhlen var en av de mange unge tyskere som kom til Bergen på 1600-tallet. Raskt ble han landets fremste forretningsmann med økonomiske interesser innen alle sektorer av næringslivet.

Han kom fra en kjøpmannsfamilie i Hamburg, fikk sin merkantile utdannelse i Holland og England og kom til Bergen 1664. Der knyttet han gode forbindelser med byens tyske kjøpmannskrets og inngikk ekteskap med datter til Hendrich Magers, en annen innvandret tysker og Bergens rikeste kjøpmann.

Thormøhlen investerte stort i byens skipsfart og ble snart Norges største skipsreder. Samtidig engasjerte han seg i alle typer handel. Han ble den største handlende på Finnmark, han kjøpte opp tørrfisk i Nordland og Troms og satset stort på oppkjøp av sild, trelast og bondevarer på Vestlandet og i Sjølenene (Romsdal, Nordmøre og Namdalen). Han var hovedmannen bak opprettelsen av det “Grønlandske Reederj”, som sendte en rekke skip på hvalfangst og opprettet et trankokeri på Vestre Sydnes, et stort ubebygd område i byens takmark. 1680 gav kongen Thormøhlen brev på Vestre Sydnes. Han døpte stedet om til Møhlenpris og bygde der i tillegg til trankokeriet en hel bydel preget av industriell virksomhet, med reperbane, bøkkeri, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og dypvannskai foruten boliger til håndverkere og arbeidere som sammen med familiene talte 600–700 personer.

Thormøhlen var hovedeier i fartøyet Cornelia, som 1673 seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer og som det første dansk-norske skip førte slaver – 103 i tallet – over til St. Thomas i Karibia.

Thormøhlen sikret seg også Lilledal kobberverk i Kvinnherad, og han forpaktet fra 1690 toll- og aksiseinntektene i hele det nordafjelske Norge sammen med to andre interessenter.

En annen investering hadde Thormøhlen i sine mange døtre. Han drev en bevisst giftermålspolitikk og fikk dem gift med pengesterke kjøpmenn, fortrinnsvis av tysk opprinnelse.

Thormøhlen stod lenge på meget god fot med kong Christian 5, som utnevnte ham til kommersedirektør (“handelsminister”) i Norge august 1682.

Omkring 1690 stod Thormøhlen på høyden av sin makt. Nå planla han sitt største foretak. 13. februar 1690 fikk han overdratt til seg all handel med de dansk-norske øyene i Vestindia over en periode på 10 år. Til å begynne med brakte denne handelen ham stor fortjeneste, men så førte politiske avtaler mellom Danmark og Brandenburg til at brandenburgske kjøpmenn fikk overta store varelagre på St. Thomas som kompensasjon for tidligere urett. Det var de samme varelagre som Thormøhlen hadde sendt skip for å hente. Nå måtte de returnere uten last. Det kostet Thormøhlen nærmere 100 000 riksdaler, og etter forhandlinger gikk kongen med på å gi ham kompensasjon. Han skulle få utstede pengesedler til en verdi av 50 000 riksdaler. Disse skulle brukes til å kjøpe opp varer for eksport. Når han så fikk betaling for disse, skulle sedlene løses inn mot klingende mynt. Norges første pengesedler ble trykt.

Planen endte med katastrofe. Fiskerne og bøndene ville ikke ha sedlene som betaling og krevde at Thormøhlen umiddelbart skulle innløse dem. Samtidig nektet kongens embetsmenn å godta sedlene som betaling for bøndenes skatter og avgifter. Hele poenget med sedlene som en kredittordning forsvant. Regjeringen krevde nå alle sedlene innløst, noe Thormøhlen på ingen måte maktet. Fallitten var et faktum. Da han døde i København 1. juledag 1708, ble hans eiendeler taksert til fattige 29 riksdaler. Hans eneste tjener hadde ikke fått lønn for de 4–5 siste årene.

Vi må langt opp på 1700-tallet før vi finner noen som kan måle seg med Jørgen Thormøhlen som forretningsmann og industrigründer. Av og til spilte han for høyt, men når fallitten var et faktum, var det i første rekke hans noe naive tillit til en eneveldig konges ord som var hovedårsaken.

    Etterlatte papirer

  • Jørgen Thormøhlens kopibok finnes i Manuskriptsamlingen, UBB
  • Jørgen Thormøhlens kopibok (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • A. B. Fossen: Jørgen Thormøhlen. Forretningsmann, storreder, finansgeni, Bergen 1978
  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; p.e. (Bergen)