Industrigründer. Foreldre: Malermester Edvard Lien (1876–1923) og Amanda Ludvigsen (1872–1937). Gift 1936 med Inger Johanne Bjørnevold (19.4.1910–), datter av byggmester Tobias Bjørnevold (1868–1934) og Anna Hodneland (1871–1949).

Jørgen S. Lien var en av flere bergensgründere som satset på utvikling og eksport av teknisk avansert maskin- og elektroteknisk utstyr i de første etterkrigsårene. Konkurransen med de store internasjonale produsentene ble imidlertid for hard, og firmaet gikk konkurs 1971.

Etter handelsskole 1928 begynte Lien sin yrkeskarriere som selger for det amerikanske kontormaskinfirmaet Remington. Tre år senere etablerte han og en kompanjong agenturfirmaet Jørgensen & Lien. 1933 ble han eneeier, og firmaet skiftet senere navn til Jørgen S. Lien. Det importerte og solgte kontormøbler og -maskiner, arkiv- og pengeskap og hadde eget verksted for montering og reparasjoner. Allerede under den annen verdenskrig startet fabrikasjonen av egne pengeskap (Jøli-skapene) og regnemaskiner (Regna), den første norske i sitt slag.

Etter langvarig utviklingsarbeid kunne Lien 1955 lansere den første norskbygde elektriske regnemaskin (Adwell). Firmaet satset tidlig på førsteklasses amerikansk produksjonsteknologi, på rasjonalisering og på automatisering av produksjonen bl.a. i samarbeid med teknisk avdeling ved Christian Michelsens Institutt. Samarbeidet førte til etablering av BIAS – Bergens-Industriens Automatiserings-Selskap. Det sier sitt om produktenes tekniske kvalitet at det lyktes å opparbeide salg også i USA. Lien manglet teknisk utdannelse, men var kjent for en enestående teknisk intuisjon.

Kostbar produktutvikling og produksjon fordret lange serier og dermed eksportsalg. 1963 ble 90 % av produksjonen eksportert til hele verden. Jørgen S. Lien var en internasjonalt sett betydelig spesialfabrikk for regnemaskiner og kassaapparater; i slutten av 1960-årene hadde selskapet 1300 ansatte hjemme og ute.

Lien selv betonte sterkt betydningen av salg og markedsføring. Etablering av heleide salgsselskaper ble et sentralt ledd i bedriftens vekststrategi. Allerede 1949 fikk bedriften sin første faste utenlandsforbindelse i Danmark, og 1971 hadde den 18 salgskontorer i Norge og utlandet; tre av disse hadde til sammen 17 datterselskaper. 1963 var 800 forhandlere knyttet til firmaet, som også hadde flere hundre ansatte i salg og markedsføring bl.a. i Storbritannia, Spania, Australia og USA. Firmaet drev avansert reklame, deltok aktivt i internasjonale salgsmesser og avholdt 1950–56 fire internasjonale “salgskongresser” i Bergen, med deltakere fra 20 ulike land.

Til tross for den dramatiske fremgangen i 1950- og 1960-årene gikk firmaet konkurs 1971, etter å ha blitt omdannet til aksjeselskap så sent som 1969. Problemet var ikke ukjent for bedrifter i høyteknologiske bransjer: BIAS-miljøet var tidlig ute med spisskompetanse på den nye amerikanske transistor- og halvlederteknologi, og Jørgen S. Lien samarbeidet også tett med SINTEF i Trondheim. I 1960-årene hadde firmaet klar et computerstyrt kassaapparat og skal ha vært blant de første i verden som klarte å fremstille et fullt elektronisk kassaapparat (1969/70). Men utviklingen hadde kostet for mye (25–30 millioner kroner), det fulgte tekniske barnesykdommer med de nye apparatene, og bedriften manglet kapital til storstilt internasjonal markedsføring. 1970 ble det forhandlet om lisensproduksjon av Liens nye maskiner i Japan, men mer kapitalsterke konkurrenter lå hakk i hæl i produktutviklingen. Samtidig foregikk det en alminnelig overføring av det primære produksjonsarbeidet til lavkostland i Østen.

Lien ble dermed avhengig av salg av konvensjonelle apparater basert på staver og tannhjul, og selv om omsetningsvolumet holdt seg godt oppe en tid, krympet fortjenesten. Arbeidsstokken måtte reduseres, og strukturen med heleide salgsselskaper ble en belastning. Selv om bedriften var stor etter lokal målestokk, var den i internasjonal sammenheng for liten for en grunnleggende omstilling i en stadig mer høyteknologisk bransje.

Lien kjøpte konkursboet, og 1972 flyttet han deler av produksjonen til lavkostlandet Nord-Irland under nytt firmanavn, Regna International Ltd. Rundt 1975 ble Lien kjøpt ut, og han avsluttet sin karriere med et aktivt salgsagentur for kaffeautomater.

Jørgen S. Lien var styreformann i Norsk Verktøysindustri A/S i Halden fra 1951 og formann for Bergens Haandverks- og Industriforenings industriavdeling 1954–59.

  • E. Hoffstad: Illustrert norsk næringsleksikon, bd. 3, 1940
  • HEH 1979