Faktaboks

Jørgen Aall
Født
22. februar 1771, Porsgrunn, Telemark
Død
7. april 1833, Eidanger (nå Porsgrunn), Telemark
Virke
Forretningsmann og politiker
Familie
Foreldre: Trelasthandler og godseier Nicolai Benjamin Aall (1739–98) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Gift 27.12.1793 i Strømsø med Birgitte Gurine Weyer (1770 (døpt 5.3.)–25.8.1819), datter av krigsråd Hans Thomas Weyer (død 1790) og Magdalene Kiil (1732–1815). Bror av Niels Aall (1769–1854) og Jacob Aall (1773–1844); fetter av Severin Løvenskiold (1777–1856); svigerfar til Paul Linaae (1791–1866; se NBL1, bd. 8).

Jørgen Aall var trelasthandler og skipsreder i Porsgrunn. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll og ble regnet til selvstendighetspartiet.

Aall tilhørte en av de fremste familiene i Grenland og vokste opp i et velstående og kultivert miljø. Han ble handelsutdannet i Storbritannia og Frankrike, hvor han oppholdt seg sammen med broren Niels i årene 1787–89. Deretter gikk han inn i farens forretning, og da virksomheten etter dennes død ble delt mellom brødrene, startet Jørgen Aall 1800 sitt eget firma i Porsgrunn. Han drev med trelasthandel og skipsrederi, og virksomheten gikk lenge bra, men den overlevde ikke den langvarige nedgangstiden som kom etter Napoleonskrigene, og Aall måtte innstille 1820.

Jørgen Aall representerte Porsgrunn i Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Deretter møtte han som stortingsrepresentant for Porsgrunn og Skien på det overordentlige Storting 1814 og på den første ordinære stortingssamlingen 1815–16. På Eidsvoll hørte han avgjort til selvstendighetspartiet, men han var i likhet med flertallet av representantene lite aktiv i debattene, som han imidlertid beskrev i sine dagbøker. Han stemte sammen med unionspartiet i enkelte viktige saker, som kursgarantien og kongevalget.

Aall var langt mer aktiv på Stortinget, hvor han opptrådte som en entusiastisk, men noe langdryg taler. Han var en periode visepresident i Stortinget og lagtingspresident. Som stortingsrepresentant forsvarte han spesielt kjøpmannsstandens interesser og prøvde også å forsvare byenes interesser. I ettertid er han mest kjent for sine dagbøker, som er en viktig kilde til både Riksforsamlingen og de første stortingssesjonene. Dagbøkene er ført i et kortfattet språk, men de meget poengterte. Spesielt viktig er det at han refererte mye av det som ble sagt.

Aall hadde ni barn; 8 døtre og en sønn, og har en stor etterslekt.

Verker

  • Journal holden paa Ejdsvold og Journal holden i Christiania 5.–27. November 1814, trykt i Y. Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814, bd. 1, 1882, s. 404–422, og bd. 2, 1886, s. 370–403

Kilder og litteratur

  • Claus Pavels's Biografi og Dagbøger, 1864
  • Claus Pavels's Dagbogs-Optegnelser 1815–1816, 1867
  • Y. Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814, bd. 1–2, 1882–86
  • H. Krog Steffens: Slægten Aall, 1908
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • C. W. Schnitler m.fl.: Eidsvold 1814, 1914, s. 341–342
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • Breve fra slekten Aalls arkiver 1738–1905, bd. 1–2, 1946–58

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; p.e