Faktaboks

Jørgen Sørensen
Født
16. mai 1861, Christiania
Død
1. september 1894, Askim, Østfold
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Vognmann, senere kjøpmann Helge Sørensen (Gammelsrød) (f. 1821) og Marie Evensdatter Sarpebakken (f. 1818). Ugift. Bror av Nikolai Sørensen (1850–1923; se NBL1, bd. 16); firmenning av Edvard Munch (1863–1944).
Jørgen Sørensen

Foto fra 1880-årene

Jørgen Sørensen
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Jørgen Sørensen var landskapsmaler og malte fremfor alt vintermotiver fra byen og dens omgivelser, da spesielt fra området hvor han vokste opp i Christiania.

Som følge av en alvorlig hofteskade i 7-årsalderen kunne Jørgen Sørensen kun bevege seg med stokk. Bevegelseshemmingen samt dårlig helse førte til at han som ung ikke fikk noen regulær skolegang, bare en viss undervisning under opphold på folkehøyskolen som hans eldre bror N. J. Sørensen drev i Såner og senere i Skjeberg. Det var broren som i stor grad tok seg av ham og sørget for at han kom i tegnelære hos Andreas Disen 1877. Samme år fikk han undervisning ved Knud Bergsliens malerskole i Christiania, samt tegneundervisning hos Julius Middelthun på Den kgl. Tegneskole og malerundervisning av Philip Barlag.

Viktig var hans forbindelse med Edvard Munch i disse tidlige årene. Som Munch ble også Sørensen korrigert av realisten Christian Krohg 1882–83. 1883–84 var han hos Frits Thaulow på “Friluftsakademiet” på Modum. Han debuterte på Høstutstillingen 1883 med tre høstlandskaper fra Modum. Bildene viser enkle motiver av noen knauser, en liten bekk og en liten treklynge. Sørensen deltok jevnlig på Høstutstillingen fra debuten til 1895 (året etter hans død), enkelte år med opptil 9 bilder.

Det var først og fremst landskapsmaleriet Sørensen beskjeftiget seg med. Hans første motiver var gatepartier fra Geitmyrsveien og strøket rundt Vestre Aker kirke. Mange av hans motiver er hentet fra de brede østlandsbygdene og småstedene rundt Oslofjorden, fra Aker og Asker, Son og Hølen og strøkene langs Glomma, Ørje og Spydeberg. Unntakene er somrene 1886, da han malte i Kristiansand, og 1889, da han foretok en reise til Romsdalen, samt studiereisene til Paris, den første 1884. Under innflytelse av impresjonismen malte han enkelte solfylte landskaper som Fra omegn av Paris.

Etter Frits Thaulows forbilde malte Sørensen ofte vinterlandskaper, og det er disse bildene han huskes best for. Vinter fra 1888 og Vinterdag, En gammel havepavillon og Februar 2° kulde står som hovedverker i 1880-årenes norske landskapsmaleri. Her kommer hans beste egenskaper som maler frem: følelsen for de fine lysvirkninger, en dempet og fin koloritt og en sans for detaljer uten at det går ut over helheten. Det er typisk for Sørensen at han forsøkte å fange årstiden og værlaget i sine bilder.

Sørensen var en utpreget naturalist og valgte nokså upretensiøse motiver, ofte i gråvær, som han malte så sannferdig som mulig, karakterisert av nitide og naturtro detaljskildringer. Hans egen uttalelse om hvordan ting tok seg best ut, kan stå som et program for hans kunst: “Allting er best og penest som det er.”

I Frankrike var Jørgen Sørensen, som flere norske kunststuderende i Paris, elev av salongrealistene Léon Bonnat og Fernand Cormon vinteren 1889–90. Kunnskapen han her ervervet, samt påvirkningen fra Frits Thaulow, spesielt i valg av vinterlandskapet som motiv, resulterte i en impresjonistisk realistisk tilnærming til naturen. I 1890-årene kom det en større varme inn i hans bilder, koloritten ble fyldigere, men uten at han utviklet seg til noen utpreget stemningsmaler.

Sine siste år tilbrakte Sørensen for en stor del i Østfold, i Askim der broren Nikolai eide en gård, og i Rødenes der hans siste, ufullendte bilde ble til. 1894 ble han angrepet av en nyresykdom og døde bare 33 år gammel. Sitt korte liv til tross etterlot Jørgen Sørensen seg en stor, om enn ujevn produksjon. Han huskes særlig for de enkle motiver som likevel kunne inneholde en rikdom av maleriske detaljer.

Verker

    Malerier (et utvalg)

  • Høstlandskap, 1881, NG
  • Fra Vestre Aker, 1883, LKM
  • Fra omegn av Paris, antakelig 1884, NG
  • Februar 2° kulde, 1887, NG
  • Vinter, 1888, NG
  • Sagbruk, 1889, NG
  • Kvernhuset, 1889, NG
  • Sommerlandskap, 1889, Drammens Museum
  • Fra Asnières, utstilt Høstutstillingen 1890
  • Skaugumselva, 1892, p.e.
  • Tøvær i Askim, 1893, LKM

Kilder og litteratur

  • J. Thiis: Norske malere og billedhuggere, bd. 2, Bergen 1907, s. 351–352
  • H. Alsvik og L. Østby: Norges billedkunst, bd. 1, 1951, s. 363–364
  • R. Revold: Gullalderens mestre, 1959, s. 258–259
  • L. Østby: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • A. Brenna: “Det etruskiske tempel på Bolteløkka”, i Ku&K 1980, s. 65–82
  • L. Østby: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • K. Berg: Norges malerkunst, bd. 1, 1993, s. 448

Portretter m.m.

  • Maleri av Edvard Munch, 1885; NG
  • Selvportrett, u.å.; gjengitt i Norsk billedkunst, 1951, bd. 1, s. 357
  • Medaljong (bronse) av Jo Visdal, 1901; Vår Frelsers gravlund, Oslo