Faktaboks

Iver Høy
Iver Hesselberg Høy
Født
26. september 1877, Langesund (nå Bamble), Telemark
Død
8. mars 1943, Oslo
Virke
Industrileder
Familie
Foreldre: Skipsfører Christian Høy (1836–96) og Karen Elise Wright (f. 1848). Gift 27.12.1902 med Anne Karoline Kathrine (“Lille”) Petersen (f. 28.5.1878), datter av skipskaptein Carl August Petersen og Adolfine Johanne Mølbach.

Iver Høy representerte den første generasjon profesjonelle ledere i norsk storindustri og ledet viktige deler av norsk kraftkrevende industri fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til den annen verdenskrig.

Høy ble uteksaminert fra Hortens tekniske skole 1897 og videreutdannet seg i Tyskland 1899–1906. Han var ekspert på elektrometallurgiske industriprosesser, og hans første viktige jobb var ledelsen av Meraker Smelteverk. I årene mellom 1906 og 1918 bygde han denne bedriften opp fra å være en liten og ubetydelig produsent av karbid til å bli en mellomstor og modernisert produsent av både karbid og ferrolegeringer. Dette betydde omfattende utviklinger av produksjonsprosesser, industrianlegg og kraftressurser i området, og Meraker Smelteverk var i disse årene lagt inn i Alby-gruppen, en smelteverksgruppe som var styrt av den britiske investoren Barton og også omfattet virksomheter i Sverige og i Odda i Norge.

Høys arbeid for Meraker Smelteverk hadde fra starten av skjedd i nær samforståelse med hovedaksjonæren, Meraker Brug, et selskap innen skogindustrien. Høy utviklet i denne prosessen et tillitsfullt forhold til Elias C. Kiær, den dominerende skikkelsen i Kiær- og Solberg-familiens omfattende næringsvirksomhet. Da Kiær- og Solberg-familien i løpet av den første verdenskrig – sammen med andre norske eiere – engasjerte seg sterkere i norsk kraftkrevende industri, var det Iver Høy som fikk ansvaret for å koordinere denne virksomheten.

Det ble bygd opp en norsk gruppe med stor produksjon. Først ble Meraker Smelteverk og (nyinnkjøpte) Hafslund karbidfabrikk samordnet 1919. Høy ledet dem begge. Deretter ble selskapet Odda Smelteverk etablert 1924, på ruinene av Albys industrivirksomhet i Odda. 1924–28 ledet Høy alle tre selskapene. Han var sjef for et virtuelt norsk elektrometallurgisk konsern, en virksomhet som var administrativt og kommersielt samordnet, men som til dels hadde ulike eiere. Sentralt i bakgrunnen satt Elias C. Kiær, som betraktet Høy som helt usedvanlig dyktig og midt i 1920-årene fryktet at Høy ville bli Norsk Hydros nye generaldirektør.

En viktig del av Høys virksomhet bestod etter hvert i å få solgt produktene. Han var med og dannet internasjonale syndikater (salgssamarbeid med produsenter fra andre land) 1909, 1923 og 1927, og han var i en periode første visepresident i Det internasjonale karbidsyndikat. Høy ble kjent som en dyktig forhandler, og hans gruppe (Meraker–Hafslund–Odda) var et uromoment i de internasjonale forhandlingene. Den store norske produksjonskapasiteten – og det lille norske hjemmemarkedet – gav norsk industri en struktur som var truende for de internasjonale konkurrentene. Dumping av de norske produktene på eksportmarkedene var en reell trussel som gav den norske gruppen forhandlingsmakt.

Selv om det norske samarbeidet mellom Meraker, Odda og Hafslund gikk gradvis i oppløsning da Meraker ble solgt til et amerikansk selskap 1928 og Odda til et britisk selskap 1937, fortsatte Høy å ha en koordinerende rolle. Salgene av selskapene var avhengige av at de samarbeidet på de internasjonale markedene.

Høy var fra 1928 til han brått døde 1943 formann i De Norske Exportnæringers Landsforbund.

Kilder og litteratur

  • K. Bryn: biografi i NBL1,bd. 6, 1934
  • HEH 1938, 1948
  • A. S. Høy: A/S Meraker Smelteverk 1900–1950,Trondheim 1950
  • K. Sogner: Norwegian capitalists and the fertiliser business. The case of Hafslund and the Odda process,(særtrykk) Sandvika 1999
  • K. Sogner (med bidrag av S. A. Christensen): Plankeadel. Kiær- og Solbergfamilien under den 2. industrielle revolusjon,2001