Fysiker. Foreldre: Apoteker John Aasberg Giæver (1904–70) og farmasøyt Gudrun Margrete Skaarud (1902–99). Gift 8.11.1952 med Inger Skramstad (28.3.1929–), datter av kjøpmann Paul Skramstad (1894–1977) og Gunvor Ramstad (1904–88).

Ivar Giaever er mest kjent for sin eksperimentelle forskning innen kvantemekanikk, spesielt bestemmelsen av energigapet i superledere ved hjelp av tunneleffekten, en forskning som 1973 skaffet ham Nobelprisen i fysikk, sammen med Leo Esaki og Brian D. Josephson. Resultatene har hatt betydning for utviklingen av moderne dataindustri. I senere år har han vært engasjert i biofysikk, og har utviklet en ny biosensor til bruk i cellekulturer.

Giaever vokste opp på Lena i Østre Toten, dit hans foreldre flyttet fra Bergen 1929. Han tok examen artium på Hamar Katedralskole 1947 og begynte på maskinlinjen ved NTH i Trondheim 1948, etter å ha vært praktikant ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker i ett år. Han ble uteksaminert som sivilingeniør 1952.

Etter militærtjeneste og ett års ansettelse i Patentstyret i Oslo drog Giaever 1954 til Canada, hovedsakelig på grunn av bolignøden i Norge. I Canada arbeidet han en kort tid på et arkitektkontor før han ble tilknyttet Canadian General Electric Company i Peterborough, Ontario, som testingeniør, og han ble også opptatt på A-kurset, et kurs som General Electric hadde for sine beste unge ingeniører. Derfra gikk veien 1956 videre til General Electric i Schenectady, New York, der han fortsatte på B- og C-kurset. 1958 ble han ansatt ved konsernets forskningslaboratorium, hvor han ble til 1988.

Fra 1958 studerte han samtidig ved Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), der han tok sin doktorgrad i teoretisk fysikk 1964. Giaever hadde et Guggenheim Fellowship-stipend 1969–70, som han brukte til å studere biofysikk ved Cambridge i Storbritannia. Senere fikk han et Coolidge Fellowship-stipend av General Electric som han 1975–76 brukte i California, delvis i fysikkavdelingen ved University of California, San Diego og i Jonas Salks laboratorium ved Salk Institute for Biological Sciences i La Jolla.

1988 sluttet Giaever ved General Electric og begynte som Institute Professor ved RPI. Samme år ble han også Statoil-professor under Vista-programmet ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo, hvor han i hovedsak har vært veileder for hovedfags- og doktorgradsstudenter.

Ivar Giaever gjør ingen hemmelighet av at det var lite som pekte mot en vitenskapelig karriere da han studerte ved NTH. Siden han bare fikk “tilfredsstillende” i fransk til examen artium, oppfylte han ikke kravene til å studere elektronikk eller kjemi ved NTH, slik han hadde lyst til, men måtte begynne på maskinlinjen. Etter at han var blitt en anerkjent forsker, stod det i en avis at han under studietiden i Trondheim hadde gjort seg særlig bemerket innen kortspill og biljard, og at hans holdning til undervisningen var så pass useriøs at det holdt på å føre til stryk i fysikk. Senere har han ikke bare bekreftet dette, men fortalt at også hans eksamen i matematikk hang i en tynn tråd. Det var først da han kom til General Electric i Canada at alvoret i studiene gikk opp for ham. Han var da godt oppe i 20-årene og innså at dette kanskje var hans siste sjanse til å komme ut over et stadium av middelmådighet.

I tidsrommet 1958–70 forsket Ivar Giaever innenfor området tynne filmer, tunneling og superledere. I sitt nobelforedrag sa han at det for en ingeniør lød merkelig – og som en tungvint vei til Nobelprisen – at hvis man kaster en tennisball mot en vegg mange nok ganger, vil den plutselig gå gjennom veggen uten å etterlate spor. Sannsynligheten for at dette vil skje med en tennisball, er praktisk talt lik null, men innen kvantemekanikken, med elektroner som kan betraktes som fantastisk små baller, skjer det ofte. Dette var det Ivar Giaever påviste eksperimentelt 1960, og som senere førte til den ettertraktede prisen.

1971 begynte Giaever studier innen sitt nåværende felt, biofysikk, der immunologi, vevskultur og manipulering av DNA og proteiner har vært fremtredende områder. Særlig har han konsentrert seg om hvordan organiske molekyler absorberer og forbinder seg med ikke-biologiske overflater.

1991 grunnla Ivar Giaever og hans kollega dr. Charles R. Keese firmaet Applied BioPhysics, Inc. for å utvikle og formidle en ny teknologi, kjent som Electric Cell-substrate Impedance Sensing eller ECIS. De har oppfunnet elektriske metoder og instrumenter til bruk i studiet av en rekke av de aktiviteter som foregår i menneskelige celler når de blir dyrket in vitro, som for eksempel kreftcellenes angrepsmønster, bruk av cellekulturer for å erstatte toksikologiske tester hos dyr samt cellers reaksjon på moderne farmakologiske substanser. Etter at Giaever 2004 tok avskjed og ble professor emeritus ved RPIs School of Science, vier han hele sin arbeidsinnsats til Applied BioPhysics.

Giaever er en ivrig dyrker av friluftsliv, og han har blant annet årlige sammenkomster med en gruppe studiekamerater fra NTH som i en uke leier seg inn i snørike fjellområder vest i USA for å stå på ski og snøbrett. Han har løpt New York Maraton tre ganger sammen med sine døtre.

Et velutviklet sosialt talent, med en viss tendens til muntre spissformuleringer, preger Ivar Giaevers væremåte og livsførsel. Dette avspeiler seg i hans popularitet som foredragsholder og kåsør, hans trofasthet mot Norge og en stor vennekrets både her i landet og i USA.

    Om superledere

  • Energy Gap in Superconductors Measured by Electron Tunneling, i Phys. Rev. Letters 5, 1960, s. 147
  • Electron Tunneling Between Two Superconductors, i Phys. Rev. Letters 5, 1960, s. 464
  • Detection of the A. C. Josephson Effect, i Phys. Rev. Letters14, 1965, s. 904
  • Magnetic Coupling between Two Adjacent Type II Superconductors, i Phys. Rev. Letters 15, 1965, s. 825
  • (sm.m. K. Megerle): Study of Superconductors by Electron Tunneling, i Phys. Rev. Letters 122, 1961, s. 1101

    Om biofysikk

  • The Antibody-Antigen Reaction: A Visual Observation, i The Journal of Immunology 110, 1973, s. 1424–1426
  • (sm.m. R. J. Laffin): Hepatitis B. Antigen: Visual Detection on a Metal Surface, Proc. Natl. Acad. Sci. 71, 1974, s. 4533
  • (sm.m. C. R. Keese): Monitoring Fibroblast Behaviour in Tissue Culture with an Applied Electric Field, i Prov. Natl. Acad. Sci. 81, 1984, s. 3761–3764
  • (sm.m. C. R. Keese): A morphological biosensor for mammalian cells, Nature 366, 1993, s. 591–592
  • (sm.m. G. Sagvolden, E. O. Pettersen og J. Feder): Cell adhesion force microscopy, i Proc. Natl. Acad. Sci. 60, 1999, s. 471–476

    Populært

  • Electron Tunneling and Superconductivity, copyright Nobelstiftelsen, Science 183, 1974, s. 1253–1258
  • “Response” to Citation Classic, i Current Contents 15, mai 1984
  • Ivar Giaevers nobelforedrag
  • Ivar Giaevers hjemmeside: http://www.rpi.edu/~giaevi
  • samtaler med Ivar Giaever