Faktaboks

Isaac van Geelkerck
Levetid - kommentar
Nøyaktig fødselsår og fødested er ukjent; Død 1672 i Gelderland, Nederland; ca. 1615/20–1672
Virke
Nederlandsk festningsingeniør og kartograf, generalpostmester
Familie
Foreldre: Kartograf Nicolaes van Geelkercken (ca. 1585–1656) og Abigaël de Vaerne (død ca. 1636). Gift ca. 1652 med Christina Morian, datter av generalpostmester Henrik Morian (død 1648) og hustru (død 1653).

Isaac van Geelkerck laget mange forbedringsplaner for norske festninger i perioden 1644–53, og han var den første kjente kartograf som etterlot seg tegninger av norske byer og festningsanlegg.

Isaac var eldst av fire barn fra farens første ekteskap. Det er mulig at han er født i Leiden, dit familien flyttet 1616, men før det hadde faren arbeidet både i Frisland og Amsterdam. Faren var en meget kjent nederlandsk kartograf og kobberstikker, og som tenåring hjalp Isaac faren med flere kart, bl.a. kart til den offisielle historie og geografibeskrivelse over provinsen Gelderland. Det eldste kjente kartet man vet er tegnet av Isaac, er datert mars 1631 og ble oppmålt under tilsyn av faren, som var kartograf for provinsen Gelderland fra 1630.

1644 ble Isaac van Geelkerck hentet til tjeneste som kartograf og festningsingeniør hos den dansk-norske konge. Kombinasjonen var ikke uvanlig. Han arbeidet spesielt med de norske festningene under Hannibalsfeiden, men da krigføringen var slutt, fortsatte han med utbedringsplaner for de viktigste sørnorske festningsverk og byer.

Under hele van Geelkercks tjenestetid i Norge hørte Båhuslen til fellesmonarkiet, og han utførte betydelige arbeider ved Båhus og Marstrand. Det er bevart en rekke festnings- og byplaner fra hans arbeid i Norge, og hans plan over Bergen fra mars 1646 er f.eks. det eldste kjente kartet fra Bergen. Etter 1646 tegnet han også flere forslag til utbedring av Akershus og Christiania. Men dels av økonomiske og dels av praktiske grunner ble planene hans sjelden realisert. Han tilhørte den gamle nederlandske skole innen festningsteknologi, og flere av planene inneholdt omfattende voller og bastioner som nok var enklere å bygge av nederlandsk jord enn norske fjell. Likevel viser planene at han var en mann med både visjoner og stor kunnskap om oppmåling.

I tillegg til festningsplanene fikk Isaac van Geelkerck også i oppdrag å lage et fullstendig kart over Danmark-Norge. Han benyttet seg av tidligere kart, spesielt av Johannes Mejer fra Danmark, men også av de mange kart og planer han selv hadde laget mens han var i Norge. Dette kartet er i dag blant klenodiene i kartsamlingen til Det Kgl. Bibliotek i København.

Isaac van Geelkerck giftet seg ca. 1652 med Christina, datter av den nederlandskfødte Henrik Morjan, Norges første generalpostmester. Morjan var død på en reise 1648, men hans kone beholdt postprivilegiet til hun døde. van Geelkerck hadde arbeidet som fullmektig hos svigermoren og søkte privilegium som generalpostmester juli 1653. Han fikk privilegiet, men måtte dele administrasjonen med den rike kjøpmannen Selio Marselis. Samarbeidet gikk dårlig, og det må ha vært en lettelse for ham å reise tilbake til Nederland for å overta farens stilling som provinslandmåler i Gelderland 1657. Der arbeidet han til sin død 1672.

I Nederland, som er kjent for sine mange dyktige kartografer, regnes Isaac van Geelkerck blant de mindre kjente og betydningsfulle, men i Norge var hans arbeid av stor betydning.

Verker

  • Isaac van Geelkercks kart oppbevares i flere bibliotek og arkiv, bl.a. NBO, RA, Det Kgl. Bibliotek, København, og Rijksarchief in Gelderland, Arnhem

Kilder og litteratur

  • C. S. Widerberg: Norges første militæringeniør Isaac van Geelkerck og hans virke 1644–1656, i VSK Skr. II 1923 nr. 2, 1924
  • d.s.: biografi i NBL1,bd. 4, 1929
  • O. Jæger: Norges Postmestere 1647–1814,1950
  • J. Keuning: “Nicolaas Geelkerken”, i Imago Mundi,1954
  • “Nicolaes van Geelkercken een gelders kartograf uit de zeventiende eeuw”, katalog, 1972
  • I. C. Koeman: Geschiedenis van de Kartografie van Nederland,1983
  • J. Roding: “Isaac van Geelkercken: Vestingbouwkundige en kartograf in Noorwegen 1644–1657”, i Stichting Menno van Coehoorns årbok
  • E. Muller og K. Zandlivet: Admissies als landmeter in Nederland voor 1811,1987
  • C. J. Harris: Bergen i Kart fra 1646 til vårt århundre,1991