Faktaboks

Ingvald Møllerstad
Født
19. november 1893, Nannestad, Akershus
Død
28. april 1965, Oslo
Virke
Pressefotograf
Familie
Foreldre: Gårdbruker og tømmermann Johan Amundsen Møllerstad (f. 1858) og Dorthie Olaussen (f. 1865). Gift med fotoassistent Bergliot (“Bella”) (1898–1970).

Ingvald Møllerstad var Norges første fast ansatte avisfotograf, og han ble en pioner både i etableringen og utformingen av pressefotografrollen.

Møllerstad vokste opp på gården Møllerstad i Nannestad som den nest eldste av 8 søsken. Han fikk sin første opplæring som fotograf hos Halvor Haslerud på Gardermoen, der han bl.a. fotograferte rekrutter. Her traff han sin fremtidige kone, som arbeidet som fotoassistent samme sted. Omkring 1913 flyttet han til Kristiania og arbeidet i fotoforretningen Henriksen og Steen i Akersgata. Veien var ikke lang til og fra avisene i denne gaten; inntil avisene ansatte egne fotografer, var det fotoforretningenes fotografer som fotograferte for avisene.

Hos Henriksen og Steen var pressen bare en av flere oppdragsgivere, for her skulle også barn, konfirmanter og brudepar fotograferes. Men etter hvert ble oppdragene for Aftenposten hyppigere, og etter en glidende overgang ble Møllerstad tilbudt fast ansettelse 1925. Dermed ble han den første fast ansatte pressefotograf i en norsk avis.

Det forpliktet. Lærlinger skulle læres opp i fotografering, teknikk og mørkeromsarbeid, de skulle lære de uskrevne regler og normer for å fotografere for pressen generelt og for Aftenposten spesielt. Møllerstads fotografier pekte seg tidlig ut ved at de viste journalistisk innsikt og at de var ment for en nyhetskontekst.

Sammen med kollegaene Axel Ferdinand Uppman i Tidens Tegn, Aage Kihle i NTB og Roald Haraldsen og Sverre Heiberg i Dagbladet tok Møllerstad initiativet til opprettelsen av Oslo Pressefotografers Klubb 1933. I etterkrigstiden utviklet klubben seg til et viktig forum for norske pressefotografer, og i 1960-årene ble den omdøpt til Pressefotografenes Klubb. Den skulle da omfatte alle norske pressefotografer.

De første årene som pressefotograf brukte Møllerstad det tyske kameraet Contessa-Nettel, selv etter at hans kolleger verden over hadde tatt i bruk det nye, lettere Rolleiflex, som kom på markedet 1929. Mot slutten av karrieren brukte han det amerikanske kameraet Graflex Speed Graphic.

Møllerstads bilder kan deles i tre hovedgrupper: naturkatastrofer, politiske begivenheter og hendelser før, under og etter den annen verdenskrig. Han ble bl.a. kjent for sine fotografier fra raskatastrofene i Tafjord 1934 og Loen 1936, der henholdsvis 40 og 73 mennesker omkom. Dette var naturkatastrofer som gjorde inntrykk på det norske folk, og fotografiene i Aftenposten bidrog sterkt til dette. For å komme raskt frem til Tafjord brukte Møllerstad og journalist Henning Sinding-Larsen fly, ført av flygeren Tancred Ibsen. Det å være først ute med siste nytt var i ferd med å få innpass i norske aviser. Til de ulike oppdrag i Oslos nærhet brukte Møllerstad en Harley Davidson motorsykkel.

Møllerstad ble også kjent for bildene han tok da den russiske sosialistlederen Lev Trotskij kom til Norge fra Frankrike 1935. De ble etterspurt av internasjonale fotobyråer og ble trykt i aviser og magasiner verden rundt.

Den tredje hovedgruppe av fotografier fra Møllerstads hånd er de som før, under og etter den annen verdenskrig dokumenterer hendelser knyttet til NS. Et utvalg er gjengitt i bøkene Norske pressefotografer og Slik vi så det. Fotografier av Vidkun Quislings regjering i statsråd, av små og store begivenheter denne regjeringen foranlediget under krigen, samt den arresterte Quisling på vei inn i Møllergata 19 den første fredsdagen i mai 1945, er alle tatt av Møllerstad og bidrog til hans ry.

Ingvald Møllerstads pressefotografier var naturligvis representert på den første norske utstillingen av pressefotografier 1950, i regi av Oslo Pressefotografers klubb. Utstillingen Hverdags-Oslo var et ledd i markeringen av Oslos 900-årsjubileum. I forordet til utstillingskatalogen, som omfattet 260 billedtitler, het det: “Pressefotografen er den mest anonyme person i redaksjonsstaben. Ingen legger merke til ham der han lister seg fram med et altfor tungt apparat når han arbeider i marken. Ingen slår opp den siden i avisen hvor han med slit og bønner har fått på et bilde av en søt sommerpike. Og i en rettssal eller under møter er det ikke et menneske som legger merke til de små glimtene fra våre blitzer når vi 10 og 20 i tallet sniker oss generte og kuete rundt blant tilhørere og publikum.”

Denne beskrivelsen passet ikke for Møllerstad. Røff, stor i kjeften og en busemann er karakteristikker som er heftet ved ham. Men han blir også karakterisert som fantasifull og uredd ute på oppdrag, og han fant på ting for å bli alene om et fotografi. Fotografiene ble farget av det journalistiske blikk snarere enn blikk for fotografisk teknikk. Dette gjorde ham til en ener med respekt utover pressefotografenes rekker.

Aftenposten forble Møllerstads arbeidsplass helt til han gikk av med pensjon 1963. Han ikke bare arbeidet i Aftenposten og identifiserte seg sterkt med avisen, han bodde også i en leilighet i toppetasjen i avisens gård i Akersgata, inntil han mot slutten av livet flyttet til Majorstua. 1963 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.

Søk i Aftenpostens arkiv viser at Møllerstads fotografier ble brukt og hans navn nevnt med jevne mellomrom i avisens spalter også lenge etter hans død. Tidlig fikk han tilnavnet “Møller'n”, og en rekke anekdoter er knyttet til hans navn. Han sa ikke nei til et glass, han brukte gjerne et krast språk i møte med andre pressefotografer og deres fotografier, men dem som kunne utstå dette, gav han viktige impulser. Hans betydning for de pressefotografene han banet vei for med sin pionerinnsats i norsk presse, vil ikke bli glemt.

Kilder og litteratur

  • S. Bonge: Eldre norske fotografer. Fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920, Bergen 1980
  • B. Bjørnsen, M. Dybing og E. Skau: Slik vi så det. 50 år gjennom kameraøyet, 1983
  • E. Skau og R. M. Aagaard: Norske pressefotografer, 1986
  • E. Sivertsen: Norske pressefotos. En kort historikk,Fredrikstad 1995
  • R. Erlandsen: Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Om fotografiens første hundre år i Norge 1839–1940, 2000