Dronning. Foreldre: Dansk konge Svend Estridsen (ca. 1020–1074) og en ukjent frille. Gift 1068 med kong Olav 3 Haraldsson Kyrre (ca. 1050–1093).

Ingerid Svendsdatter var Olav Kyrres offisielle hustru og dronning, men ellers vet kildene lite å berette om henne. Hennes giftermål var et resultat av den norske kongens fredspolitikk, som bl.a. innebar at han 1067 fornyet den fredsavtalen som hans far, kong Harald Hardråde, hadde inngått med danskekongen. Dette markerte slutten på den aggressive politikken ovenfor Danmark som Harald Hardråde hadde ført. Olav Kyrre giftet seg deretter med dronning Ingerid.

Middelalderkongene befestet fredsslutninger ved å inngå familiære forbindelser. Ekteskapet mellom Ingerid Svendsdatter og Olav Kyrre innebar at den norske kongen anerkjente den danske kongen som rettmessig hersker over Danmark og at arvekravet etter Magnus den gode dermed var skrinlagt. For ytterligere å styrke alliansen ble Olav Kyrres søster Ingegerd Haraldsdatter gift med dronning Ingerids bror, den danske kongen Oluf (Svendsen) Hunger. Paven bad 1078 Olav Kyrre om ikke å gripe inn i indre danske forhold, og han fulgte dette påbudet.

Ingerid er ikke mye omtalt, men hun kom til et hoff i utvikling, og hennes mann gikk for å være vakker, fredsæl og vennesæl – ikke det verst tenkelige utgangspunkt. Hun var dronning i en fredelig periode og har følgelig ikke fått større omtale i kildene. Det nevnes heller ikke at hun hadde barn med kongen, men han hadde skaffet seg arvinger på annet hold, og hans sønn, den senere konge Magnus Berrføtt, vokste opp ved hoffet.

Det vites ikke om dronning Ingerid overlevde Olav Kyrre, men det er ikke noe som tyder på at hun hadde politisk innflytelse etter ektemannens død. En tvilsom sagaangivelse angir at hun skal ha giftet seg med Svend Brynjulfsen og med ham ha fått datteren Hallkatla. Det er ikke mulig å danne seg noe bilde av dronning Ingerids personlighet.

  • Heimskringla (Olav Kyrres saga)
  • RN, bd. 1 nr. 50
  • J. Steenstrup: biografi i DBL1, bd. 8, 1894
  • P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet, bd. 2 i Handbok i Norges historie, 1977, s. 169f.
  • I. Skovgaard-Pedersen: biografi i DBL3, bd. 7. 1981