Faktaboks

Inge 2. Bårdsson
Inge II Bårdsson
Født
1185
Død
23. april 1217, Trondheim, begravet i sørveggen i Kristkirken (Nidarosdomen)
Levetid - kommentar
nøyaktig fødselsdato og fødested er ikke kjent
Virke
Konge
Familie

Foreldre: Lendmann Bård Guttormsson (død 1194) og Cecilia Sigurdsdatter (ca. 1150/55–etter 1185).

Frille: Gyrid (omkring 1205/06).

Søstersønn av kong Sverre Sigurdsson (ca. 1150–1202); halvbror til Håkon Galen (ca. 1175–1214) og Skule Bårdsson (1189–1240).

Inge Bårdssons segl

Inge 2. Bårdsson var norsk konge i perioden 1204 til 1217. Han var sønn av Cecilia, kong Sverres søster, og lendmannen Bård Guttormsson til Rein i Trøndelag.

Inge ble valgt til konge av birkebeinerne i 1204, og var konge i det trøndersk-vestnorske birkebeinerriket i den siste fasen av striden mellom birkebeinere og baglere. Han kjempet mot baglerne til 1208, da baglerkongen Filippus etter et forliksmøte mellom birkebeinere og baglere fikk styre Viken under Inges overhøyhet. Inges halvbrødre Håkon Galen og senere Skule Bårdsson hadde som ledere for hirden stor innflytelse på hans styre.

Inge Bårdsson var øyensynlig en fredelig natur, som fant seg dårlig til rette i en tid fylt av kamp og intriger.

Bakgrunn

Inge var sønn av kong Sverres søster Cecilia i ekteskapet med den trønderske lendmannen Bård Guttormsson. Da birkebeinerne tok den lille Guttorm Sigurdsson til konge over nyttår 1204, fikk Inge styret over hele Trøndelag. Halvbroren Håkon Galen, Cecilias sønn i det tidligere ekteskapet med den svenske Folkvid lagmann, ble utnevnt til jarl og leder av Guttorms hird og hær, og han satt nå og senere mest i Bergen med styre over Vestlandet.

Konge

Etter Guttorms død samme år var Cecilias to sønner de mest aktuelle etterfølgerne. De ledende menn i hirden og hærfolkene foretrakk den krigsvante Håkon som konge i en situasjon da baglerflokken hadde reist seg på ny. Men trønderbøndenes oppslutning i samråd med erkebiskop Eirik førte til at det var Inge som ble kongehylletØyrating; bøndene ville ikke ha en konge av «gautsk» (svensk) ætt. Håkon ble likevel på ny utnevnt til jarl og hærleder med halvparten av kongsinntektene.

Sommeren 1205 dro konge og jarl med leidangshær mot Viken, der Inge ble tatt til konge på Haugating og Borgarting. Baglerne fikk de likevel ikke bukt med. I april 1206 overrasket baglerne Inge og birkebeinerne i Trondheim mens de sov rusen ut etter en bryllupsfeiring, Inge hos sin frille Gyrid. Han kom seg så vidt unna ved å svømme over Nidelva. I strid med baglerne i Oslo året etter viste han seg heller ikke som noen stor militær leder.

Forlik med baglerne

Da det med kirkelig mellomkomst ble sluttet forlik mellom birkebeinere og baglere på Kvitsøy i Ryfylke i 1208 (Kvitsøyforliket), ble riket delt slik at baglerkongen Filippus Simonsson fikk herredømme over Østlandet øst til Svinesund og kong Sverres datter Kristin til ekte. Det fulgte nå en periode med fredelig sameksistens mellom det østnorske baglerriket og det trøndersk-vestnorske birkebeinerriket. Kong Inge lot bygge opp igjen kongsgården i Bergen, som baglerne hadde brent, men han satt som før mest i Trondheim. Han stod i diplomatisk kontakt med både den engelske og den skotske kongen.

Tronfølgeravtale med Håkon Galen

Jarlen Håkon Galen var ikke tilfreds med sin stilling og traktet etter kongsnavn. Inge avviste dette, men Håkon fikk med kirkelig støtte drevet igjennom en tronfølgeavtale, trolig i 1212. Avtalen gikk ut på at den som levde lengst av ham og Inge skulle arve hele riket; etter begges død skulle den av deres arvinger som var ektefødt, være konge. Bakgrunnen var at Håkon hadde en ektefødt sønn, Knut Håkonsson, mens Inge bare hadde frillesønnen Guttorm. Avtalen ble likevel til Inges fordel, i og med at Håkon døde i 1214.

Konflikt med bøndene

Året før hadde trønderbøndene grepet til våpen mot Inge og drept syslemannen hans i Strinda, i protest mot kongelige krav om leidangsskatt og andre utredsler. Inge ville angivelig ikke stride mot sine egne bønder, men kongens yngre og krigerske halvbror Skule Bårdsson fikk ham til å slå bøndene tilbake. Året etter Håkon Galens død samlet Inge en stor leidangshær i Bergen og tvang trønderbøndene til å godta de omstridte ytelsene til kongedømmet, men lot dem ellers være i fred.

Personlighet

Bǫglunga sǫgur (sagaen om birkebeinere og baglere) fremstiller kong Inge som en fredelig og stillfarende mann, vennlig og god mot mennene sine. Han skal ha tatt godt imot den unge Håkon Håkonsson og moren hans da de søkte tilflukt i Trondheim i 1206, og han lot senere Håkon gå i skole ved Kristkirken der sammen med sønnen Guttorm, til tross for at han var en potensiell tronrival.

Død

Etter bagleroverfallet i Trondheim i 1206 var Inge tungfør og hadde svak helse, og han trivdes best når han var på skip. Vinteren 1216–1217 ble han syk, og han døde i Trondheim 23. april, etter at han hadde utnevnt broren Skule til jarl og leder av hird og hær. Kong Inge ble gravlagt i den søndre veggen i Kristkirken i en staselig prydet grav.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bind 6, 1934
  • K. Helle: Omkring Bǫglungasǫgur, UiB Årbok. Historisk-antikvarisk rekke 1958 nr. 7, 1958
  • K. Helle: Norge blir en stat 1130–1319, bind 3 i Handbok i Norges historie, 1974
  • K. Helle: biografi i NBL2
  • Soga om birkebeinar og baglar. Bǫglunga sǫgur, utg. av H. Magerøy, Norrøne tekster 5, 1988
  • Håkon Håkonssons saga
  • RN, bd. 1

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg