Faktaboks

Ingar Knudtsen
Ingar Alf Knudtsen
Født
23. desember 1944, Smøla, Møre og Romsdal
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Fisker, kontorist og reisesekretær Ingar Annæus Knudtsen (1919–79) og konfeksjonsarbeider Agnes Gurine Kanestrøm (1916–98). Gift 25.7.1964 med konfeksjonsarbeider, kontorfullmektig Gerd Rausandhaug (4.1.1947–), datter av gruvearbeider Arne Rausandhaug (1897–1975) og konfeksjonsarbeider Ragna Kvernberg (1908–95).

Ingar Knudtsen er en av de fremste norske forfattere innen sjangrene science fiction og fantastisk litteratur. Han har skrevet mer enn 20 bøker, både romaner og novellesamlinger, og er også blitt oversatt til flere språk.

Knudtsen vokste opp i Kristiansund, dit familien flyttet da han var fem år gammel. Han var mye syk under oppveksten og tilbrakte lange perioder på sykehus i Molde, og det var mens han lå der at han begynte å interessere seg for litteratur generelt og science fiction spesielt. Han gikk på folkeskolen til og med 6. klasse, og etter et års avbrudd forsøkte han seg på 7. klasse. Nå var han imidlertid skoletrett; han sluttet på skolen og er vel dermed den eneste norske forfatteren i dag uten fullført folkeskoleeksamen. I slutten av 1950-årene var han gårdsarbeider en periode og gikk deretter uten arbeid i noen år. Han flyttet til Sunndalsøra i begynnelsen av 1960-årene og begynte som symaskinreparatør 1963. Året etter giftet han seg.

Ingar Knudtsen ble interessert i politikk i ung alder. 1962 tok han initiativet til og ble den første formann i Sunndal Sosialistiske Ungdomslag, og 1966 ble han redaktør for den første lokalavisen som Sosialistisk Folkeparti utgav her i landet. Den het Vår Mening og kom ut en gang i måneden. Det var en deltidsjobb, men Knudtsen skrev etter eget utsagn 80 % av stoffet. Knudtsen begynte imidlertid å bevege seg i anarkistisk retning, og han trakk seg fra jobben som redaktør for Vår Mening 1968.

To år tidligere hadde han flyttet til Kristiansund, hvor han forsøkte seg innen forskjellige yrker, men han hevder selv at han ble utsatt for yrkesforbud på grunn av sine politiske synspunkter. Kona hadde fast jobb, så Knudtsen var nå hjemmeværende husfar i noen år. Han begynte å skrive i ledige stunder, og 1971 debuterte han med novellen Sykt sinn i science fiction-magasinet Nova. Bokdebuten kom med novellesamlingen Dimensjon S på Gyldendal 1975. Etter at han fikk antatt denne, ble familien enig om at han skulle forsøke seg som forfatter på heltid.

Flere bøker fulgte innen science fiction-sjangeren. Mot slutten av tiåret kom de første av en serie ungdomsromaner for Cappelen – Tyrannosaurus Rex, Tova og Reisen til Jorda. Alle tre høstet godord fra kritikerne og solgte bra. Samtidig fortsatte han å skrive innenfor fantasy-sjangeren. 1987 kom Våpensøstrene, første bind i det som i ettertid har fått betegnelsen Amasone-trilogien, som ble fulgt opp med Rød måne og Løvinnens sjel. I denne serien er det kvinnene som har hovedrollene. Bøkene omhandler et fredfylt samfunn der kvinnene styrer og dyrker Livets gudinne. Men så trenger folk som tilber en mannlig gud seg inn, og Krigerkvinnene må forsvare sine søstre og samfunnet. Trilogien ble rost av kritikerne landet over, og Rød måne fikk 1989 Norcon-prisen som beste norske SF- og fantasy-roman.

Ungdomsromanen Havheksen ble utgitt på Cappelen 1993, men ble “nullet” av den statlige innkjøpsordningen. Dette forhindret ikke at den ble oversatt og utgitt i Danmark, og fortsettelsen Genfærdet ble også utgitt der 1995.

Knudtsen har aldri vært redd for å forsøke seg på nye retninger og nye temaer, og bøkene hans har mer ofte enn sjelden kvinner i hovedrollen. 1992 utgav han Vietnam-romanen Nord for Saigon, om en gruppe kvinnelige FNL-soldater og deres kamp for frihet. Fire år senere kom romanen Natt uten navn, om en kvinnelig flyger som kjempet mot fascismen under den spanske borgerkrigen. Den ble etterfulgt av to romaner med beslektede temaer – Ansiktet mot sola, om nazisten Erik Svarthammer, og I flaggets fold, om en ung kvinnelig kommunist.

Knudtsen har også skrevet flere musikkspill. 1989 kom Smokey Joe's Café, den første av tre musikaler, som alle ble oppført i Kristiansund. Hans datter Toini skrev musikk til den andre, Hvordan døde Tom Phillips?, mens den tredje, Alene i rommet, har musikk av Alf Ekholm.

Flere av Ingar Knudtsens bøker er i årenes løp blitt oversatt til dansk, engelsk og tysk. Han har mottatt flere litterære priser og utmerkelser, bl.a. NOVA-statuetten (to ganger), Norcon-prisen (tre ganger) og Kristiansund kommunes kulturpris.

Verker

  • Dimensjon S, 1975
  • Under ulvemånen og andre fantastiske fortellinger, Trondheim 1975
  • Jernringen, 1976
  • Lasersesongen, Trondheim 1977
  • Tyrannosaurus Rex, 1978
  • Tova. En roman fra Mars, 1979
  • Reisen til Jorda, 1981
  • Operasjon Ares, 1984
  • Katteliv. Barne- og ungdomsroman, Hamarøy 1985
  • Pandoras planet. Science fiction noveller, 1986
  • Tryllekunst. Noveller, 1987
  • Amasone-trilogien, 3 bd., 1987–90 (Våpensøstrene, 1987, Rød måne, 1989, Løvinnens sjel, 1990)
  • Kalis sang, 1991
  • Nord for Saigon, 1992
  • Havheksen. En sjørøver-roman, 1993 (dansk. utg. Århus 1994)
  • Skumringslandet, 1993
  • Genfærdet, Århus 1995
  • For at jeg kan ete deg, 1995
  • Natt uten navn, 1996
  • Ansiktet mot sola, 1997
  • I flaggets fold, 1998
  • Mannen med steinhodet, 1999
  • Amasoner, 2001

Kilder og litteratur

  • Å. Olsen og J. Berg: “Ingar Knudtsen jr. – eit forfattarportrett”, i A. Thorsen (red.): Norsk årbok for barne og ungdomslitteratur 1986, 1986, s. 169–231
  • F. Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo, 1990