Zoolog, fiskebiolog og motstandsmann. Foreldre: Overlege Jacob Dybwad Sømme (1866–1923) og Helene Sofie Sørensen (1870–1955). Gift 4.1.1930 i Oslo med amanuensis, dr.philos. Aslaug Sverdrup (3.6.1891–9.4.1955), datter av Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845–99) og Marie Bernhardine Suur (1845–1916), ekteskapet oppløst 1942. Bror av Sven Sømme (1904–61; se NBL1, bd. 15); tremenning av Axel Sømme (1899–1991); svoger til Sigval Bergesen d.y. (1893–1980).

Iacob D. Sømme var en pioner innen ørretforskningen i Norge og en sentral motstandsmann under den annen verdenskrig.

Sømme tilbrakte barneårene på Mesnalien kursted ved Lillehammer, som hans far etablerte 1899. Familien flyttet til Stavanger 1908 og til Molde 1917. I ungdomsårene var Sømme, hans to brødre og faren ivrige friluftsmenn, sportsfiskere og jegere langs kysten og i heilandskapet på Jæren; ikke minst var sjøørretfisket en favoritt. Sømme tok examen artium som privatist på reallinjen 1919 og begynte deretter på realfagstudier i zoologi. Han var stipendiat ved Fiskeridirektoratet i Bergen 1924–26, og 1930 tok han magistergradseksamen i marinbiologi ved Universitetet i Oslo på en avhandling om to dyreplanktonarter i havet ved Lofoten (trykt 1934).

Sømme var en utpreget feltbiolog: Hovedpoenget med å være naturforsker var å kunne være ute i naturen. Fra 1931 til våren 1940 var han tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund som forsøksleder og konsulent i fiskerispørsmål. Arbeidet bestod i å gi råd til foreninger og privatpersoner og formidle kunnskap om fisk og fiskemetoder. Sømme gjorde en stor, praktisk innsats for en rasjonell forvaltning av innlandsfisket, bl.a. gjennom konstruksjon og bygging av settefiskdammer flere steder i landet og en mengde forsøk med utsetting og merking av fisk. Parallelt med den praktiske virksomheten drev han hele tiden mer vitenskapelige studier av ørretens biologi, særlig på Hardangervidda. Dette arbeidet var til dels avhengig av økonomisk støtte, bl.a. fra Nansenfondet og andre mindre fonds. Sømme slet ofte med en temmelig anstrengt økonomi og mangel på tid til konsentrasjon om sin vitenskap.

Resultatene fra både de praktiske forsøk og de mer vitenskapelige undersøkelser ble populært formidlet i Jeger- og Fiskerforbundets tidsskrift og i flere bøker. Sømmes hovedverk er den omkring 600 sider store Ørretboka, som kom ut første gang 1941 og senere i flere utgaver. Dette vil alltid forbli selve klassikeren om norsk ørretfiske, en bok som stadig verdsettes høyt av sportsfiskere for dens vell av gode, systematiserte erfaringer og observasjoner av ørretens økologi og atferd, og fiskets, fiskekulturens og forvaltningens mange finesser. En annen av Sømmes bestselgere er Amatørfiske og sportsfiske i sjøen. Sømme var selv en suveren sportsfisker, og slik demonstrerte han kunnskapens nytte.

Iacob Sømme var kjent som en stridbar natur, med sterke meninger, antipatier og sympatier, uttrykt i både skrift og tale. Han ble umiddelbart en aktiv motstander av den tyske okkupasjon av Norge 1940 og ble etter hvert sambandssjef for Milorg i Sør-Norge. Han ble forrådt og arrestert oktober 1942, satt på Victoria Terrasse og senere på Grini. Han ble lenge grusomt torturert uten å røpe noe. På Grini underholdt han sine medfanger med jakt- og fiskehistorier og bidrog slik til å holde motet oppe hos mange.

Sømme ble dømt til døden av tyskerne 2. mars 1944 og skutt dagen etter. Da hadde tyskerne også ødelagt mye av hans innsamlede vitenskapelige materiale, som han ennå ikke hadde fått bearbeidet. Selv skrev Sømme i de siste dagene på dødscellen en oversikt over sine arbeider og et utkast til internasjonale regler for fiske.

  • Ørreten og sportsfiskeren, 1925
  • Norges dyr og dyreliv, 1932
  • Ørretfiske. Aktuelle spørsmål, 1933
  • Animal plankton of the Norwegian coast waters and the open sea. I: Production of Calanus finmarchicus (Gunner) and Calanus hyperboreus (Krøyer) in the Lofoten Area, mag.avh., Fiskeridirektoratets skr. Serie Havundersøkelser, bd. 4 nr. 9, Bergen 1934
  • Amatørfiske og sportsfiske i sjøen. En håndbok i lettere og enklere fiskeredskaper langs vår kyst, 1937 (3. utg. ved K. W. Jensen 1953, 4. utg. Sjøfiske ved R. Frislid 1965)
  • Ørretboka. Ørretfiske, ferskvannsfiske, fiskekultur, 1941 (4. utg. ved K. W. Jensen 1954)
  • Norges Jeger- og Fiskeforbunds Tidsskrift 1945, s. 33–35
  • Norsk fangeleksikon. Grinifangene, 1946, s. 191
  • Stud. 1919, 1950
  • Våre falne, bd. 4, 1951, s. 315
  • L. Rosseland: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Norges Jeger- og Fiskeforbunds Tidsskrift 1945, s. 34