Håreks historie i kongesagaene går over et relativt langt tidsrom, fra 998 til 1036. Sammen med andre høvdinger fra Hålogaland samlet han hær mot Olav Tryggvason da kongen i 998 ville legge ut på kristningsferd nordover. Kongen gav opp denne første ferden, men da han året etter vendte tilbake, hadde Hårek snudd og var den første av håløyghøvdingene som lot seg døpe, mens andre fortsatte motstanden og led nederlag. Hårek ble også Olav Tryggvasons mann og beholdt den lukrative «finnesysla».
Ved siden av Tore Hund på Bjarkøy fremstår Hårek i første del av 1000-tallet som den mektigste høvdingen i Hålogaland. Mens Tore Hund hadde den største makten i den nordre delen, hadde Hårek en tilsvarende posisjon i sør. Det har vært hevdet at disse to «arvet» sin makt fra ladejarlene. De utførlige fortellingene hos Snorre om Hårek og Tore Hund kan leses som frittstående historier om motsetningene mellom håløyghøvdingene og Olav Haraldsson, innvevd i kongesagaen på en mesterlig måte. Alle detaljene, og ikke minst helheten i fortellingene, tyder på at det eksisterte egne ættesagaer om disse to som Snorre i sin tid benyttet seg av.
Da Olav Haraldsson kom til makten, innsatte han Åsmund Grankjellsson som sin lendmann i Hålogaland ved siden av Hårek. Dermed oppstod det en maktdeling, som Hårek hele tiden var imot. Det endte med full strid mellom de to. Først jaget Åsmund Håreks menn fra et utvær på helgelandskysten. Hårek fant seg tilsynelatende i det, men tok senere hevn ved å brenne inne Åsmunds far Grankjell med 30 mann. Deretter sluttet Hårek seg til danekongen Knud den store og ble hans lendmann da kong Olav flyktet fra landet i 1028. Men Åsmund fikk til slutt sin hevn da han i 1036 slo Hårek i hjel med kong Magnus den godes øks.
Det blir en dobbel symbolikk i den handlingen, ettersom Hårek også var en av lederne for hæren som drepte Magnus’ far, Olav Haraldsson, under slaget på Stiklestad.
Det kommer likevel mer tydelig frem enn noe annet sted hos Snorre at det ikke var striden om kristendommen, men om hvem som skulle ha den politiske og økonomiske makten, som var avgjørende for håløygenes motstand mot Olav Haraldsson på Stiklestad. På samme måte som Hårek måtte dele makten med Åsmund Grankjellsson, måtte Tore Hund dele sin med oppkomlingen Karle fra Langøya. Det var disse forsøkene på å vingeklippe de gamle høvdingættene som forårsaket håløygenes opprør mot kong Olav. Typisk nok er det Hårek, Tore Hund og Håreks svoger Kalv Arnesson fra Trøndelag som Snorre omtaler som de fremste lederne av bondehæren på Stiklestad.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.