Frøgrossist og godseier. Foreldre: Residerende kapellan Simon Fougner Hartmann (1836–71) og Augusta Charlotte Johanne Birkedal (1839–1917; hun gift 2) med sogneprest Laurids Nyegaard, 1849–1916). Gift i København 15.11.1907 med konsertsanger Gerda Christensen (15.5.1884–13.1.1961), datter av landskapsmaler, senere titulær professor Godfred Christensen (1845–1928) og Johanne Luise Sødring (1851–1933). Farbror til Christian Hartmann (1910–85).

Hjalmar Hartmann var utdannet som gartner ved forskjellige slottshager i Danmark. Etter studier i utlandet grunnla han en virksomhet for avl og foredling av frø med tanke på eksport, mens han samtidig drev import av blomsterløk fra Japan og USA. Foredlingsarbeidet vakte oppmerksomhet på verdensmarkedet. Hans evner som gartner og forretningsmann gjorde ham til en fremstående og særpreget skikkelse innen europeisk frøhandel.

Hjalmar Hartmann ble født i Norge, men da faren døde, flyttet hans danskfødte mor, som satt i små kår som presteenke, tilbake til Danmark. Her ble hun gift med sin fars kapellan, og sønnen vokste først opp hos sin morfar, senere hos onkelen, Uffe Birkedal. Han kom inn i et miljø preget av N. F. S. Grundtvigs tanker og hvor striden om kirkens løsrivelse fra staten stod sentralt; morfaren ble den første valgmenighetsprest i Danmark.

Disse påvirkningene kom likevel ikke til å prege Hjalmars oppvekst like mye som inntrykket av den frodige danske naturen, som vekket hans lyst til å arbeide med planter. 16 år gammel kom han i gartnerlære i Charlottenlund slottshage. Samtidig leste han privat til preliminæreksamen, som han tok ved Københavns universitet 1888. Deretter ble han ansatt som elev ved Fuglebakken Handelsgartneri på Frederiksberg i København.

Årene 1889–93 videreutdannet Hartmann seg ved forskjellige store europeiske gartnerier i Dresden, Leipzig og London. Etter en tid ved belgiske gartnerier overtok han stillingen som direktør for et større handelsgartneri i nærheten av Brussel. Her ble grunnlaget lagt for eksport av planter til Danmark, Norge, Sverige, Russland, Tyskland og Sveits, med hovedvekt på avl og eksport av frø.

Da Hartmann kom tilbake til Danmark 1896, fullførte han sin utdannelse som undergartner ved Bregentved slottshage parallelt med at han fortsatt drev sitt handelsgartneri med belgiske planter i Haslev. Forretningen vokste raskt, og 1898 flyttet han den til København, og året etter lot han firmaet registrere under navnet Hjalmar Hartmann & Co., mens han selv løste borgerskapsbrev som grosserer. Seks år senere ble han eneeier av virksomheten.

Et av de viktigste vareslagene på den tiden var foredlede syriner til driving, noe som passet særlig godt til det danske øyklimaet. Men hovedartikkelen var likevel frø. I starten ble de avlet på kontrakt hos bønder i omegnen, men etter hvert kjøpte Hartmann opp jord i Emdrup og Glostrup, og da han overtok et par større gårder, kom arealet opp i over 250 hektar.

1919 fikk Hartmann oppført et stort frølager med tørke og renseri ved Glostrup stasjon og med direkte jernbanespor. Eiendommen ble betraktet som så veldrevet at den inngikk i Det kgl. Landshusholdningsselskabs program for utlendingers studier i Danmark, mens gårdene ble anbefalt som læresteder for unge bønder.

Den første tiden måtte Hartmann foreta lange forretningsreiser til utlandet, og han var den første danske som personlig reiste til USA med tanke på eksport av kålfrø. 1911 fikk firmaet eget kontor i New York, 1930 i Paris.

Selv om Hartmann slo seg til i Danmark og ble dansk statsborger 1908, glemte han ikke sin norske opprinnelse, og han var aktivt med i komiteen da Norges hus skulle oppføres i København.

Hjalmar Hartmann ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen 1927 og fikk Dannebrogmændenes hederstegn 1938.

  • G. Hartmann: En familie Hartmann i Danmark og Norge, 1895
  • Hjalmar Hartmann & Co. Firmaets udvikling 1894–1919, København 1919
  • intervju i Børsen 27.4.1944
  • nekrolog sst. 20.12.1945
  • nekrologer i Berlingske Tidende 20.12.1945
  • A. Fabritius: Slægterne Hartmann i Danmark og Norge, København 1945
  • J. Vestberg: biografi i DBL 3, bd. 6, 1980