Faktaboks

Hieronymus Heyerdahl
Født
31. august 1773, Aremark, Østfold
Død
6. mars 1847, Gran, Oppland
Virke
Prest og eidsvollsmann
Familie
Foreldre: Sorenskriver Halvor Heyerdahl (1748–1819) og Maren Dorothea Bassøe (1751–75). Gift 1.3.1799 med Fredrikke Sophie Schwabe (1777 (døpt 16.10.)–16.8.1859), datter av lagmann, kammerråd Johan Friderich Schwabe (1749–1821) og Birgitha Henrichsdatter Larsen (1754–1821). Farfars far til Hieronymus Heyerdahl (1867–1959); farbror til Halvor Heyerdahl (1825–1900).

Hieronymus Heyerdahl var menighetsprest i mer enn 50 år og en typisk representant for opplysningstidens presteskap. Ved siden av prestegjerningen drev han en betydelig vitenskapelig virksomhet og engasjerte seg i praktiske, samfunnsmessige gjøremål.

Heyerdahl mistet sin mor som toåring, og han vokste opp hos morfaren, kanselliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Bassøe hadde litterære interesser og satte dattersønnen til boken. Fra 1784 bodde han hos sognepresten i Rakkestad, Torkild Halvorsen Aschehoug, som gav ham videre undervisning. 1790 ble han dimittert fra latinskolen i Christiania, og etter studier ved universitetet i København avla han teologisk embetseksamen der 1794.

1795–99 var Heyerdahl personellkapellan i Ringsaker. Der møtte han sin tilkommende hustru, som var datter av den siste lagmann på Opplandene; senere ble hans yngre halvbror Hans Heyerdahl gift med hennes søster. 1799–1800 var han personellkapellan på Kongsberg, hvor han brukte all tilgjengelig tid til å studere mineralogi med overbergamtsassessoren, den senere professor Jens Esmark.

1800 ble Heyerdahl utnevnt til residerende kapellan i det store Totens prestegjeld. Her drev han uten tillegg i lønn og for egen regning i tre år et skolelærerseminar for en håndfull lovende elever. Embetsoppgavene var mange, og seminaret tok atskillig tid, men i tillegg drev han naturvitenskapelige undersøkelser av hav, fjell og jordbunn. Han hadde fått utlånt et jordbor av Det Topographiske Selskab, han målte dybder i Mjøsa fra isen om vinteren, og han bygde opp en stor samling mineralprøver. Og om alt dette skrev han, riktignok ikke mye, men nok til at han ble lagt merke til. Han planla dessuten en omfattende topografisk beskrivelse over Hedemarken og Toten.

Heyerdahl ble utnevnt til sogneprest i Stjørdal 1812 og satt i dette embetet til 1835, da han ble sogneprest i Gran på Hadeland, der han døde 1847. I Trøndelag fortsatte han sine naturvitenskapelige undersøkelser, og ikke minst drev han jordbrukseksperimenter på prestegården. Spesielt gjaldt dette potetdyrking, der han – sikkert både som eksempel for bøndene og for å bøte på sin skadeskutte privatøkonomi – fikk store avlinger ved å sette poteter på ulike åkrer fra år til år. I tillegg prøvde han seg med å dyrke timotei. Han interesserte seg også for meteorologi.

I Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 møtte Heyerdahl som representant for Nordre Trondhjems amt, men han gjorde seg lite gjeldende i debattene.

Heyerdahl ble offentlig lagt merke til på grunn av sitt brede kulturelle og vitenskapelige engasjement, en innsats han utførte på tross av økonomiske problemer og avstand til akademiske miljøer. Hans embetslige, pedagogiske og vitenskapelige virke ble 1811 hedret med ridderkorset av Dannebrogordenen, og samme år ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Heyerdahl fikk også høye utmerkelser av kong Karl Johan: Han ble geistlig medlem av Nordstjärneorden 1825, og 1835 mottok han direkte av majestetens hånd en svensk medalje for borgerlig fortjeneste.

Hvordan Hieronymus Heyerdahl fungerte som prest, vet vi mindre om, men han stilte seg kritisk til at kirken fortsatt skulle straffe verdslige forseelser, og til forbud mot legmannsvirksomhet i kirken. Hans overordnede gav ham god attest også som predikant, og 1810 fikk han etter søknad adgang til selv å velge prekentekster under sine gudstjenester. Ingen prekener eller teologiske arbeider er kjent fra hans hånd, men H. G. Heggtveit gjengir en tradisjon, antakelig fra Stjørdal, om at Heyerdahl en gang avsluttet en preken slik: “Lyksalig er den Mand, der har en Potetager, som ligger imod Syd!”

Verker

  • Mineralogisk-geognostisk Beskrivelse over Ringsagers og Thotens Præstegjælde, i Topographisk-Statistiske Samlinger, del 1, bd. 1, 1811, s. 1–60
  • Efterretninger om Størdalens Præstegjæld, i Budstikken nr. 94–97/1818, sp. 745–776
  • Meteorologiske Iagttagelser 1825 i Størdalens Præstegjæld (tabeller), i Magazin for Naturvidenskaberne 6, 1825

Kilder og litteratur

  • Biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1905–11
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • H. Sollied: Slekten Heyerdahl, 1940
  • A. B. Amundsen: “Poteter og snusfornuft? Opplysningstidens prester og prestegårder”, i Prest og prestegard. Maihaugen Årbok 1999, Lillehammer 1999, s. 52–65

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; Eidsvollsbygningen
  • Maleri (brystbilde) av Mathias Stoltenberg, u.å.; p.e
  • Miniatyrmaleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; p.e.; gjengitt i Eidsvold 1814, 1914, s. 258
  • Litografi (etter maleri av Christian Horneman), 1811
  • Tegning på glass av W. Lassen, ca. 1841; p.e