Billedkunstner. Foreldre: Kontorsjef Herman Häbler (1884–1920) og lærer Ingeborg Smebye (1889–1913). Gift 20.3.1965 med operasjonssykepleier, senere utstillingsleder Ulla (eg. Ursula Agnes Theresia Maria) Corsmeier (1.5.1937–), datter av amtmann Paul Corsmeier (1894–1968) og Ottilie Laumann (1904–97).

Herman Hebler har markert seg som en av pionerene innen serigrafi- eller silketrykkteknikken i Norge, og han er grunnleggeren av Den norske internasjonale grafikkbiennalen (nå triennalen) i Fredrikstad.

Hebler slo relativt sent igjennom som kunstner; først 1958 holdt han sin første separatutstilling, i kunstforeningen i hjembyen Fredrikstad. Sin kunstfaglige utdannelse fikk han først ved Fachhochschule i Essen 1937–39 og etter krigen på Bjarne Engebrets malerskole i Oslo 1947–48. Allerede tidlig i sin karriere begynte han å orientere seg mot internasjonale kunstmiljøer, blant annet ved medlemskap i foreninger for grafikk, og han deltok på større grafikkmønstringer i utlandet, f.eks. i USA i 1950- og 1960-årene.

Foruten å arbeide med maleri og mosaikk var Hebler allerede tidlig i 1950-årene opptatt av silketrykket eller serigrafiet, som var relativt ny som kunstnerisk teknikk på denne tiden. Han hadde nærmest på egen hånd tilegnet seg teknikken, og han regnes som en av pionerene på dette feltet i Norge. I motsetning til de fleste norske kunstnerkolleger som prøvde ut silketrykkteknikken i begynnelsen av 1950-årene, men oppgav den, har Hebler konsekvent holdt fast ved serigrafiet og utviklet teknikken videre.

Hebler har siden begynnelsen av 1950-årene arbeidet innenfor et abstrakt formspråk, som fra 1960-årene har gått i retning av stadig større konsentrasjon om store, enkle, geometriske former og klare og presist avgrensede fargeflater. Han har konsekvent holdt seg til et konkret eller konstruktivistisk billedspråk.

Heblers utstillingsvirksomhet har helt siden 1960-årene vært særdeles omfattende. Han ble antatt første gang på Høstutstillingen 1963 og har vært en hyppig deltaker der siden. Det blir ofte fremholdt at Hebler vant tidligere anerkjennelse for sine bilder utenlands enn hjemme. I forlengelsen av de internasjonale grafikkutstillingene han deltok i mot slutten av 1950-årene, har han fra 1967 hvert år vært representert på biennaler, triennaler og andre grafikkmønstringer verden over. Han viste også en større separatutstilling av silketrykk i Tyskland (1969) før han stilte ut separat i Oslo (Foreningen Norske Grafikere, 1973). 1982 ble det vist en stor, retrospektiv utstilling av hans arbeider i Fredrikstad Kunstforening.

I tillegg til sitt eget kunstneriske virke er Herman Heblers navn uløselig knyttet til opprettelsen av Den norske internasjonale grafikkbiennalen i Fredrikstad. Impulser og erfaringer fra det internasjonale utstillingsmiljøet han etter hvert ble en del av, dannet bakgrunn for hans initiativ og iherdige innsats for å skape en utstillingsinstitusjon i Norge av internasjonalt format. Etter mønster av kjente biennaler som i Ljubljana og Krakow, ble den første norske biennalen en realitet 1972.

Heblers ambisjoner for Biennalen var omfattende. I tillegg til selve utstillingen skulle det også opprettes et grafikkverksted og et museum for grafiske arbeider som etter hvert skulle kjøpes inn fra biennalene. Sentralt stod også kampen for å skaffe et eget utstillingslokale og en egen administrasjon. Men til tross for suksess og til tider stor oppmerksomhet omkring prosjektet, skulle det vise seg vanskelig å få realisert alle de opprinnelige planene for Biennalen (fra 1989 Triennalen).

Hebler var Biennalens/Triennalens president fra starten 1972 til 1999. For sin innsats ble han, sammen med sin hustru Ulla Hebler, tildelt Fredrikstad bys ærespris 1987. Hebler har sittet som jurymedlem for pristildelinger ved flere internasjonale grafikkmønstringer, og han har selv mottatt en rekke priser og utmerkelser både for sine arbeider og sin medvirkning for øvrig ved ulike utstillingsarrangementer, bl.a. Grand Prix d'Honneur fra grafikktriennalen i Krakow 1997 og Grand Prix fra den internasjonale grafikktriennalen i Kairo samme år.

  • Norske grafikere i dag, 1979
  • S. Helliesen: forord i Herman Hebler, utstillingskatalog, Pavia (Italia) 1979
  • H. og U. Hebler: Herman Hebler. Malerier, grafikk, tegninger, utstillingskatalog, Fredrikstad 1982
  • S. Helliesen: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • G. Løvli: Grafikktriennalen gjennom 20 år 1972–1992, Fredrikstad 1992
  • S. Helliesen: Norsk grafikk gjennom 100 år, 2000
  • NGs klipparkiv