Forretningsmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann Herman Friele (1916–2002) og Rita Martens (1919–). Gift 2.12.1970 med billedkunstner Bodil Grønfur Olsen (19.9.1946–), datter av soussjef Odd Grønfur Olsen (1916–88) og Karen Dankertsen (1918–). Sønnesønns sønn av Herman Friele (1838–1921).

Herman Friele er en av Bergens mest fremgangsrike forretningsmenn og populære ordførere. Fra han 1980 ble administrerende direktør i den mer enn 200 år gamle familiebedriften B. Friele & Sønner, Norges eldste kaffehus, har virksomheten vokst fra å være en beskjeden kaffeleverandør for vestlendinger til å bli landets ledende kaffeprodusent. Fortjenesten er investert i mange ulike prosjekter, fra rekeoppdrett i Gambia til fjellandsby på Geilo og hotelldrift i Bergen. Tidvis har firmaet også solgt biler, produsert sjokolade og operert på eiendomsmarkedet. Men alt har langt fra vært like vellykket som kaffen.

I ordførerrollen har Friele opptrått som en særs fargerik og representativ ambassadør for hjembyen, og det til tross for at han stilte til valg blottet for politisk erfaring. Som bedriftseier er han den femte i rekken med navnet Herman. Den første Herman og hans kone Bergitha grunnla bedriften 1799. Familiens aner kommer fra hansabyen Stralsund.

Allerede som barn viste Herman tegn på forretningstalent. Gutten struttet av ideer og kom lett på talefot med folk. Men noe skolelys ble han ikke. Ekstrem nærsynthet – minus 15 i brilleglassene – må trolig ta mye av skylden for at han lenge tvert imot ble betraktet som en sinke. Verst var det at artiumskarakterene ikke rakk til plass på Handelshøyskolen. Men utdannelsen han trengte hadde familien råd til å koste på arvingen i utlandet. Språk og økonomi studerte han i München og Boston, kaffe i Zürich, Hamburg, London og i kaffens hjemland, Colombia og Brasil.

1967 trådte han inn i familiefirmaet, men Friele senior tvilte på sønnens evner. Da han 1980 overlot firmaet til neste generasjon, helgarderte han derfor ved å ansette også en sideordnet direktør, mens Hermans 11 år yngre bror Berent ble styreformann. Fra 1992 til han trådte tilbake til fordel for ordførervervet, hadde Herman toppstillingen alene.

Under jappetiden i 1980-årene vokste bedriften til et betydelig konsern, med 11 selskaper på det meste, blant dem Minde sjokoladefabrikk og mobilselskapet MTS. I 1990-årene ble Friele hotelleier på Bryggen gjennom kjøp av First Marin, og han satset stort på utviklingen av en fjellandsby på Geilo. I Brasil har Friele investert i et senter for kultur og utvikling. Gullkantede kaffeavtaler med Stein Erik Hagen (Rimi) og Odd Reitan (Rema) foruten oppkjøp av det konkurrerende Krone-merket befestet Frieles markedsdominans på firmaets tradisjonelle kjerneområde. Datterselskapet Jubilee, som importerer juice, drikkesjokolade og espressokaffe, bidrar med ca. 50 % av konserninntektene.

“Eg ha'kje peiling på politikk,” vedgikk Friele da han våren 2003 ble lansert som Høyres ordførerkandidat i Bergen. Innrømmelsen førte til store avisoppslag, og det kunne med det samme virke som en katastrofal uttalelse. Men Frieles overraskende ærlighet skulle vise seg å bli et trumfess. Med den skaffet han seg en nyttig tabbekvote og tid til opplæring. Læremestere ble Høyres ordførere i Oslo og Stavanger.

Veien til topps i Rådhuset åpnet seg da Bergen innførte byparlamentarisme. Det innebar at ansvaret for den praktiske politikken hvilte på byrådslederen, mens ordføreren – foruten å lede bystyremøtene og bekle kommunale styreverv – skulle ta seg av representasjonsoppgavene. Verdensvant, utadvendt og omgjengelig som han er, var dette et verv midt i blinken for byens kaffekonge. Han elsker å lufte ordførerkjedet, men finner ordførertitelen unaturlig. Han vil heller bli kalt borgermester. Ved å engasjere seg i politikken håpet han å kunne nytte sine erfaringer fra næringslivet til å “få fart på Bergen”, slik slagordet lød. Utvilsomt gamblet Høyre stort ved å satse på en politisk novise som ordførerkandidat, men de kunne snart juble for en bemerkelsesverdig “Friele-effekt” på gallupene. Valgresultatet gav partiet både ordføreren og byrådslederen.

I kaffebrenneriet på Midtun er det tradisjon at direktøren jevnlig går rundt og prater med de ca. 60 ansatte. “Borgermesteren” følger samme skikk. En gang i måneden stiller han opp på Torgallmenningen til møte med borgerne. Sine nærmeste venner i det solide nettverket han har spunnet, møter han hver uke på kjeglebanen i logen Den gode Hensikt. Ut over de kommunale verv har han engasjert seg i flere av hjembyens sentrale kulturinstitusjoner, bl.a. som styreleder for Edvard Grieg Museum Troldhaugen og Stiftelsen Siljustøl (Harald Sæveruds hjem) og styremedlem i Festspillene i Bergen, foruten flere verv i det bergenske bæringsliv, bl.a. nestleder i styret i Vital Forsikring og styremedlem i Hansa Bryggeri.

Frieles hobby er biler; ja, noen påstår han er “bilgal”. I garasjen finnes et rikt utvalg av både nye modeller og veteranbiler. Juvelen i samlingen er en Morgan fra 1929. Da han 1985 skulle skaffe seg en Saab, kjøpte han like godt hele den lokale bilforhandleren Scanauto, inkludert verksted med 30 ansatte.

Når valgperioden er over, ligger alt til rette for at familiebedriften vil bli ført videre av dynastiets 8. generasjon, datteren Birgitte. Selv tenker Friele seg livet etter politikken som kaffebonde i Brasil. De nødvendige investeringer er allerede gjort.

  • T. Grønlie (red.): Friele 200 år 1799–1999, Bergen 1999
  • K. Pedersen og M. Røiseland: Herman Friele – brunt gull, blå vind, 2004
  • opplysninger fra Herman Friele 2005