Fangstmann og overvintrer. Foreldre: Gårdbruker og vognmann Ole Olsen Rudi (1859–1935) og Marie Wilhelmine Henriksen (1863–1934). Ugift.

Henry Rudi er kjent som “isbjørnkongen” og skjøt i alt 713 isbjørn i løpet av sin fangstkarriere.

Han vokste opp i Tromsø og tilbrakte mye av sin barndom i miljøet rundt ishavsskippere, ishavsgaster og overvintrere. Dette skapte tidlig i hans liv en dragning mot de polare strøk. Hans eldre og eneste bror Olaf ble også fangstmann.

Rudi startet sin yrkeskarriere som butikkbetjent i Tromsøs første samvirkelag. Av utdannelse hadde han folkeskole og handelskurs, og 1919–20 tok han kystskipperskole. Livet bak disken ble for ensformig for den eventyrlystne unge mannen. 1908–09 drog han til Hopen på sin første overvintring, 19 år gammel.

Rudi overvintret til sammen 27 år. Ikke bare er han blant de mest erfarne, men også en av de mest mobile av alle overvintrerne. Han overvintret på Hopen, på Jan Mayen og på 7 ulike fangstterreng på Svalbard. Han hadde 10 overvintringer på Grønland, først på Nordøst-Grønland 1928–30, så på Sørøst-Grønland 1931–33 og 1939–42 igjen på Nordøst-Grønland. De siste årene på Grønland, 1942–45, tilhørte han en sledepatrulje som under dansk kommando patruljerte kyststrekningene på utkikk etter tyske soldater.

Etter den annen verdenskrig overvintret Rudi to sesonger, 1946–48, på Svalbard. Han avsluttet sin karriere i de polare strøk som stuert ved Isfjord radio i to sesonger. Mellom overvintringene tok han jobb som selfanger.

Rudi var en arbeidsom person, som ikke bare behersket fangstlivets ulike arbeidsoppgaver, men som også var en førsteklasses kokk, brødbaker og et ordensmenneske. Han ble av kolleger beskrevet som en altmuligmann og tusenkunstner og omtales som vennlig, sjenerøs, høflig og som en eminent forteller. Rudi selv snakket om fangstlivet som det egentlige livet og hevdet at de hardeste overvintringene var de i Tromsø. Friheten ved dette livet var vesentlig for Rudi, men han understreket at det å vinne over noe vanskelig og hardt var meningen og drivkraften bak overvintringslivet. Han poengterte at friheten handlet om flittighet og hardt arbeid, og formulerte sin filosofi med ordene “Jeg har vunnet over sterke krefter, derfor er jeg fri”.

Henry Rudi ble etter hvert en ettertraktet forteller så vel i radio som overfor journalister og besøkende fra fjern og nær. 1958 kom boken Isbjørnkongen, ført i penn av Lars Normann Sørensen, basert på Rudis dagbøker og hans egne fortellinger om sitt arktiske liv. Boken er kommet i flere opplag, senest 2001.

1953 ble Henry Rudi tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin innsats som fangstmann og overvintrer i polarområdene. Da han ble gravlagt i Tromsø, var kapellet fullsatt, og menn fra ishavsmiljøet stod æresvakt ved hans båre.

  • Isbjørnkongen (fortalt til L. N. Sørensen), 1958
  • L. N. Sørensen: Gamle ishavsgaster imellom, 1961
  • M. A. Hauan: “Helten min heter Henry Rudi”, i Tradisjon nr. 24, 1994