Faktaboks

Henry Tandberg
Henry Albert Tandberg
Født
14. desember 1871, Chicago, Illinois, USA
Død
3. april 1959, Oslo
Virke
Frelsesoffiser, forfatter og redaktør
Familie
Foreldre: Bokbinder Carl Peder Frantz Emil Tandberg (1848–72) og Caroline Kristine Rastad (f. 1846). Gift 17.3.1896 i Kristiania med Maren Borgine Kristine Børresen (22.1.1872–29.9.1962), datter av skipsfører Lauritz (Lars) Børresen (f. 1844) og Thomine Tobiasdatter Vig.

Henry Tandberg var sjef for Frelsesarmeens ettersøkelseskontor i nesten 10 år og redaktør av armeens organ Krigsropet i til sammen 26 år. Han regnes som en av Frelsesarmeens fremste sangforfattere.

Tandberg ble født i Chicago. Faren døde da Henry var knapt et år gammel, og enken flyttet med sønnen tilbake til Norge og slo seg ned i Christiania, der Henry vokste opp. Han ble omvendt til Gud 13. mai 1888 på et frelsesarmémøte i Kristiania 2. korps, som hadde lokaler i Møllergata 38. Før han sluttet seg til Frelsesarmeen for alvor, tok han utdannelse som mekaniker og gjennomgikk Hærens underoffisersskole. Det var imidlertid i Frelsesarmeen han kom til å gjøre offiserstjeneste. I vel 50 år var han aktiv i denne organisasjonen, hvis motto er “Blod og ild”.

I begynnelsen var Tandberg korpsoffiser ved ulike korps i Norge, 1894 ble han tilsynsmann (senere kalt divisjonssjef) i Nordvestre distrikt, og 1896–1901 var han nasjonal ungdomssekretær. Som leder av armeens Ettersøkelseskontor gjenopptok han 1908 en virksomhet som hadde ligget nede en tid. Han satte seg meget godt inn i alle detaljer ved arbeidet og gav Ettersøkelseskontoret en status det fremdeles går gjetord om. Den norske Frelsesarmeen er internasjonalt kjent for å ha et meget godt ettersøkelsesarbeid.

Tandberg ble tidlig en flittig bidragsyter til Krigsropet. Han var sjefredaktør for bladet i to omganger, 1901–06 og 1917–36. I denne stillingen satt han samtidig som han hadde det øverste ansvar for all litterær virksomhet i Frelsesarmeen i Norge. Han skrev kantater til Frelsesarmeens 25- og 50-årsjubileum, og til det sistnevnte skrev han den offisielle jubileumsboken, Femti års korstog for Gud og Norge. Tandberg var svært nøye med hva han sendte fra seg. Han publiserte aldri noe før han hadde slipt, strøket og rettet lenge. Han oversatte og gjendiktet også mange sanger, bl.a. fra engelsk.

Tandbergs skriftlige produksjon var omfattende, både i og utenfor Krigsropet. Han skrev artikler, vers og leilighetsviser, men fremfor alt var han sangforfatter. Blant hans mest kjente sangtekster er Jeg er en seiler på livets hav (som er tatt inn i Norsk salmebok), O Herre, til hvem skulle vi dog gå hen?, som ble til under en våkenatt på Kronhaug sanatorium, og teksten til Jean Sibelius' “Stjernesangen” ('Vi synger titt om seirens lønn der hjemme', fra suiten Finlandia). Han gav også ut diktsamlingene Gråspurv og Høststjerner og små høstblomster.

Det er to hovedtemaer i Tandbergs diktning, nemlig livets korthet og nødvendigheten av å vise medmenneskelighet og kjærlighet – begge temaer helt i tråd med Frelsesarmeens ideologi. Han hentet tanker, ideer og skisser til sitt forfatterskap i møtet med medmennesker. Fundamentet i hans forfatterskap var troen på en “en kjærlig og nådig Gud som oppreiser, og som lærer dem nestekjærlighetens gylne lov”. Teologisk var Tandberg interkonfesjonell i ordets beste betydning. Han samarbeidet alltid med andre menigheter og konfesjoner. Dette gav ham både vidd og visdom og et innsyn i andres tro og trosspørsmål, noe som før 1950 var ganske uvanlig i norsk kristenliv.

Henry Tandberg vendte seg alltid til enkeltmennesket og trodde på individets kraft til forvandling. Han var et bestemt, men kjærlig medmenneske, som fikk utøve sin gjerning i full frihet gjennom de rammer Frelsesarmeen gir sine offiserer. Han var ingen stor forkynner, men tok det igjen i det han skrev. Visst var det både konvensjoner og regler i Frelsesarmeen, men Tandberg hadde en naturlig autoritet som gjorde at reglene kom i bakgrunnen i hans arbeid, selv om han var full av respekt for sine overordnede. Han forsøkte alltid å finne løsninger fremfor å grave seg ned i ubetydelige detaljer og vanskeligheter, Han var hele tiden tro mot det kall han hadde fått, og arbeidet på en åpen og inkluderende måte.

I lange perioder av sitt liv var Henry Tandberg svekket på grunn av tuberkulose. Dette fratok ham imidlertid ikke arbeidsgleden. Han beskrives som beskjeden og ydmyk. Han var småvokst og ruvet ikke i terrenget. Han var mild og vennlig i all sin gjerning, noe som ofte kom til uttrykk i det han skrev. Han var en av Frelsesarmeens pionerer i Norge, blant de første som sluttet seg til bevegelsen for å stå livet ut i tjenesten “under flagget”.

Henry Tandberg tok initiativet til opprettelsen av Kristenfolkets Edruskapsråd (1925) og var også aktiv i dannelsen av Kristelig Presselag.

Verker

  • Gråspurv, dikt, 1925
  • Femti års korstog for Gud og Norge, 1938
  • Høststjerner og små høstblomster, 1953

Kilder og litteratur

  • E. Tandberg: En slekt Tanberg–Tandberg, 1938, s. 298f.
  • Kristen sang og musikk, bd. 2, 1965
  • C. Norum: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • d.s.: “Sorgen skapte skalden”, i d.s.: Med en stjerne i hjertet. Biografiske blad av Frelsesarmeens historie i Norge, 1991