Faktaboks

Henrik Finne
Født
14. desember 1836, Christiania
Død
1. oktober 1906, Stavanger, Rogaland
Virke
Byfogd og pioner i hermetikkindustrien
Familie
Foreldre: Løitnant Christian Dorph Finne (1799–1873) og Elisabeth (“Lise”) Margrethe Dietrichson (1807–61). Gift 26.5.1864 med Axeliane (“Assa”) Christine Zetlitz Kielland (24.2.1838–23.8.1924), datter av konsul Gabriel Schanche Kielland (1812–63) og Anna Henriette Charlotte Schram (1811–91). Brorsønn av Henrik Christian Finne (1797–1870; se NBL1, bd. 4); farbror til Gabriel Finne (1866–99).
Henrik Finne
Henrik Finne
Av /NTB Scanpix ※.

Henrik Finne var politimester og byfogd i Stavanger og en energisk samfunnsbygger. Han tok initiativet til etableringen av byens første hermetikkfabrikk og var, i likhet med Christian Bjelland, sentral i byens økonomiske moderniseringsprosess.

Finne vokste opp i Christiania. Han tok examen artium 1855, anneneksamen 1856 og telegrafisteksamen 1857, virket som telegrafist 1857–59 og tok juridisk embetseksamen 1861. Året etter etablerte han seg som overrettssaksfører i Stavanger og opparbeidet raskt en betydelig sakførerforretning. 1864 giftet han seg med Assa Kielland, kusine av forfatteren Alexander L. Kielland.

Finne ble utnevnt til politimester i Stavanger 1887, og etter at Olaus Christensens “store” byfogdembete var blitt delt i tre 1889 (skifteforvalter, byfogd og borgermester), ble Finne konstituert som skifteforvalter 1890–92. 1891 ble han byfogd (dommer) og innehadde dette embetet til sin død. Han fikk et godt ettermæle både som politimester og dommer: Han var rask og ekspeditt, dommene var “korte og greie” og preget av sunt skjønn, og han var en sjeldent dyktig administrator.

Stavanger var under det meste av 1800-tallet en by i kraftig vekst, en vekst som i perioder medførte store omstillinger. Da Finne kom til byen, var den gamle sildenæringen på hell, og en sterkt ekspanderende seilskipsfart hadde overtatt som vekstmotor. Finne var engasjert som partsreder, muligens også som rederi-disponent, og han kom tidlig med i direksjonen for Det Stavangerske Dampskibsselskab, hvor han hadde til sammen 15 års funksjonstid, dels som “første direktør” – styrets formann.

Finne var også involvert i en rekke bedriftsetableringer, særlig i industrien, og han spilte i 1870- og 1880-årene en sentral rolle i byens næringsliv. Hans viktigste enkeltstående bidrag til byens utvikling var at han 1873 tok initiativet til etablering av den første hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving Co. Medstiftere var skipsreder K. Knudsen, kjøpmann G. W. Groom og reder og kjøpmann L. Berentsen. Et viktig motiv var å produsere proviant til byens store seilskipsflåte, hvorav en økende andel seilte på fjerne farvann. Hittil hadde man måttet kjøpe norsk hermetikk fra fabrikker i Moss og Mandal.

Bedriften startet i beskjeden målestokk med 15–20 ansatte, men ble kimen til en ny, dyptgripende strukturendring i Stavangers næringsliv, særlig etter at disponenten, tidligere sjøkaptein J. G. B. Mejlænder, i 1879 hadde utviklet et nytt produkt – røkt brisling i olivenolje, “norske sardiner”. Seilskipene ble i sin tur en verdensomspennende markedsføringskanal for sardinene og for hermetiske fiskeboller (“stavanger-egg”). Etter 1880-årenes kraftige tilbakeslag og stagnasjon i seilskipsnæringen overtok hermetikkindustrien som hovednæring og skapte grunnlag for en fortsatt betydelig byvekst. Takket være sardinene ble Stavanger i løpet av en generasjon forvandlet fra en handels- og sjøfartsby til en utpreget industriby.

Finnes store arbeidskraft gav også rom for frivillig offentlig innsats. Han var medlem av formannskapet 1870–74 og 1895–97 og byens ordfører 1895. Han var en kort tid (før 1865) redaktør av Stavanger Amtstidende og Adresseavis. 1875 var han en av hovedmennene bak revitaliseringen av Stavanger Byselskab, som arbeidet aktivt for byens og omegnens forskjønnelse. Han var også i en del år styreformann i det lokale Brændevinssamlaget. 1901–03 var han styremedlem i Stavanger Museum. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1901.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1855, 1905
  • O. Aanensen: biografi i NBL1, bd. 4, 1929