Forretningsmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann Mathias Helmer Lundgreen (1775–1831) og Catharina Maria Møller (1786–1881). Gift 25.9.1841 i Orkdal med Anna Christine Roshauw (1.12.1815–24.7.1889), datter av kjøpmann og proprietær Johan Fredrik Roshauw (1784–1871) og Jochumine (“Mina”) Margrethe Testmann (1786–1873). Far til Johan Fredrik Roshauw Lundgreen (1846–1913; se NBL1, bd. 8).

Helmer Lundgreen var en dominerende personlighet i trøndersk næringsliv i siste halvdel av 1800-tallet. Foruten å drive familiefirmaet var han også bankdirektør og stortingsrepresentant, men sin største betydning hadde han som fornyer av skipsfarten i Midt-Norge.

Familien Lundgreen stammet fra Flensburg og tilhørte den siste bølgen av dynamiske innvandrere derfra. Lundgreens far etablerte kjøpmannshandel i Trondheim 1819, og firmaet ble etter hans død drevet videre av enken under navnet M. H. Lundgreens Enke. Det drev bl.a. brenneri og engrossalg av kolonialvarer og jern, men med vin og brennevin som spesialitet. Firmaet utviklet seg til Trondhjems ledende vin- og kolonialforretning. Lundgreen fikk sin utdannelse ved Kronprinds Oscars Skole og Trondhjems borgerlige Realskole, foruten at han tok privattimer i språk og handelsfag. Praktisk erfaring skaffet han seg som assistent hos sin mor og hos handelshuset Jenssen & Co., samt ved studieopphold i Tyskland og Frankrike. 1851 ble han medinnehaver av firmaet, og han var eneinnehaver fra 1854.

Firmaet eide en rekke bygårder i Trondheim, en papirfabrikk, et møllebruk og gården Follo i Orkdal. Dessuten overtok Lundgreen storgården Sundnes med brenneri i Inderøy (se Herman Løchen). Brenneriets mest kjente produkt var Sundnæs Akvavit, som ble en betydelig eksportartikkel. Lundgreen kom seg uskadd gjennom krisene i 1880- og 1890-årene, og firmaet overlevde ham, men ble overtatt av A/S Vinmonopolet 1924. Som vinhandler hadde Lundgreen gode forbindelser med Frankrike, og han var fransk visekonsul i Trondheim 1861–84.

Lundgreen var også politisk engasjert på både lokal- og riksplan. Han var medlem av bystyret i Trondheim fra 1854 og en av grunnleggerne av Selskabet til Arbeiderboligers Anskaffelse. Han var varamann til Stortinget 1865–76 og møtte på stortingssamlingene 1865–66 og 1874–76. I årene 1848–57 var han medlem av representantskapet i Norges Bank og fra 1863 til sin død en av bankens direktører. I tillegg var han fra 1861 en av direktørene i Trondhjems Sparebank.

Størst betydning hadde Lundgreen som fornyer av skipsfarten i Trondheim. 1857 ble Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab grunnlagt, og her var Lundgreen en markant formann i direksjonen fra 1864 til sin død. Staten avviklet 1863 sin dampskipsfart på Nord-Norge, og private skulle overta ruten. Spørsmålet dreide seg i stor grad om hvilken by som skulle dominere handelen på Nord-Norge, Trondheim eller Bergen. Nordenfjeldske foretok en aksjeutvidelse med det formål å kjøpe tre skip som kunne overta farten på Nord-Norge. Løsningen på striden ble et samarbeid mellom konkurrentene i Bergen og Trondheim. Under Lundgreens ledelse utviklet Nordenfjeldske seg til en av grunnpilarene i byens næringsliv og fortsatte å være det inntil det ble raidet og slaktet i 1980-årene.

Helmer Lundgreen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1882 og til kommandør av 2. klasse 1891. Han døde 1892 og ble gravlagt i familiegravstedet på nordsiden av domkirken; Trondheim kommune reiste en minnestein på graven. I henhold til hans testament ble det opprettet to legater – ett til fordel for Handelsforeningen og et annet til understøttelse av velfortjente sjøfolk. 1906 ble en gate på Kalvskinnet i Trondheim oppkalt etter Lundgreen.

Sønnen Fredrik Lundgreen ble firmaets sjef etter farens død. Han var vitenskapelig interessert og etterlot et legat og halvparten av sine bøker til Videnskabsselskabet.

  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • Aa. Daae: Trondhjems Sparebank 1823–1923, Trondheim 1923
  • M. Lie og M. B. Tvete: Stiftelser og legater i Trondhjem, Trondheim 1923
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • Delphin Amundsen, 1947
  • T. Bratberg: Trondheim byleksikon, 1996
  • K. Mykland: Fra Søgaden til Strandgaten. 1807–1880, bd. 3 i Trondheims historie 997–1997, 1997
  • R. Danielsen: “En exempelløs fremgang”. 1880–1920, bd. 4 i Trondheims historie 997–1997, 1997