Sjøkaptein og fabrikkeier. Foreldre: Proprietær Karl Jacob Hanssen (1814–1903) og Karen Amalie Juell (1817–88). Gift 1) 3.6.1867 med sin kusine Maren Margrethe Juell (3.5.1845–26.4.1901), datter av kjøpmann Johannes Ramløff Juell (1819–90) og Oline Elisabeth Geelmuyden (1817–93); 2) 1902 med Kathrine «Kate» Magdalene Graff Lange (19.8.1867–7.6.1941).

Helly J. Hansen var industrigründer. Han startet fabrikk for produksjon av vannavstøtende klær i Moss og utviklet bedriften til å bli markedsledende i Skandinavia.

Helle Juell Hanssen var eldst av 9 søsken og drog som 15-åring til sjøs med en seilskute fra Moss. Han seilte på alle hav og steg i gradene. I disse årene begynte han å skrive seg Helly J. Hansen, med 'y' og én 's'. Han avla styrmannseksamen 1860, fikk skippersertifikat 1865 og skipperborgerskap i Moss 1866. Hansen fikk ord på seg for å være en viljesterk kaptein. 1867, samme år som han giftet seg, gikk han inn i det den gang ledende rederi i Moss, M. Peterson & Søn, og førte i de følgende år flere av rederiets skuter i oversjøisk fart. Mens skutene lå i opplag i Moss om vinteren, drev han navigasjonsskole som gav undervisning både til lavere og høyere styrmannseksamen og til skippereksamen.

I sine mange år på sjøen var Helly J. Hansen blitt vant til at sjøfolk selv impregnerte sine medbrakte trøyer og bukser med linolje – og hengte dem til tørk i riggen. Han ville satse på et alternativ til dette og begynte å sy sjøklær av lerret som han først hadde bestrøket med linolje. 1877 gikk han i land for godt og startet, med støtte av sin hustru og med fem¯–seks ansatte, Helly J. Hansens Oljeklædefabrik i en låve på Skarmyren i Moss. Dette ble begynnelsen på et norsk industrieventyr.

Oljeklærne fikk stor suksess blant fiskere og sjøfolk, og 1878 ble Helly J. Hansen prisbelønnet på verdensutstillingen i Paris. I løpet av kort tid tok fabrikken også opp produksjon av presenninger, brannspann, hospitalslerret, “vandtætte Forklæder for Vadskepiger og Fiskere” og ikke minst regntøy for hvermann. 1907 fikk Norges nye konge, Haakon 7, en spesialsydd rideregnfrakk fra fabrikken i Moss, og kort etter bestilte både den tyske keiser og den russiske tsar maken.

Helly J. Hansen var idérik og visjonær. Han var tidlig ute med å ta i bruk tekniske nyvinninger og så stadig nye muligheter i markedene hjemme og ute. Allerede 1898 lot han tråsymaskinene erstatte av maskiner drevet av parafinmotorer, og 1904 installerte han en dampmaskin som drev 100 symaskiner. Oljekledefabrikken i Moss vokste og ble størst i Skandinavia. Hansen startet også en korkfabrikk og en sofafjærfabrikk. Han var medlem av Moss bystyre og formannskap og av bankdireksjoner og flere offentlige komiteer.

Helly J. Hansen var ikke bare en dynamisk, skapende forretningsmann, han var også en dypt religiøs mann og hadde i en årrekke vervet som kirkeverge i Moss.

Ved hans død 1914 gikk ledelsen av firmaet over til sønnen, Helly Hansen jr. (1870–1941), som bygde det videre ut, bl.a. med en crownkorkfabrikk og med oppkjøp av fabrikker i inn- og utland. 1941 overtok tredje generasjon, Leiv Helly-Hansen (1916–67), ledelsen. Han førte firmaet inn i plastalderen med skumplast, nye typer regntøy, seilerutstyr, redningsdrakter, gassmasker og bekledning for ekstremsport. Han startet fabrikker i flere land, og Helly-Hansen ble etter hvert et verdensnavn. I 1980-årene ble firmaet solgt ut av familien, men Helly-Hansen er fremdeles et av de største norske merkevarenavn med en solid posisjon på det internasjonale marked.

  • M. Schulerud og M. B. Landstad: Helly-Hansen i hundre år, Moss 1977
  • N. J. Ringdal: Moss bys historie, bd. 3, Moss 1994