Skuespiller. Foreldre: Skuespiller Thorleif Reiss (1898–1988) og Esther Colbjørnsen Dahl (1896–1941). Gift 1951 med rektor Marit Billington (26.3.1928–6.6.2004), datter av kasserer Georg Billington (1894–1968) og Marit Mylius (1896–1982). Sønnesønn av Georg Reiss (1861–1914); brorsønn av Elisabeth Reiss (1902–70).

Helge Reiss var en gentlemanskuespiller med sterk evne til persontegning innenfor en både tørrvittig og forfinet ironisk stil. Han var en ankermann i ensemblet på Oslo Nye Teater gjennom femti år.

Reiss vokste opp i en frodig teaterfamilie – både faren og tanten hadde fremtredende skuespillerkarrierer, og moren hadde også vært skuespiller, men hun døde da Helge var bare 13 år gammel. Etter examen artium 1946 begynte han på Nationaltheatrets elevskole, og 1949 ble han fast ansatt på Det Nye Teater (fra 1959 Oslo Nye Teater), der han var en av de bærende krefter helt frem til han ble pensjonist 1998.

Helge Reiss var en forbilledlig ensemblekunstner som maktet å skape noe særegent ut av de minste roller. Det viste den høye, tynne og blonde oslogutten allerede i debutrollen som spansk landeveisrøver i Don Juans overmann av Claude-André Puget. Han fikk mange biroller de første årene, men da han spilte Øivind Holt i Nils Kjærs Det lykkelige valg 1951, skrev kritikeren Paul Gjesdahl: “Helge Reiss var en klok ung radikaler med atskillig autoritet i sitt vesen.” Og klokskapen og autoriteten bar han med seg inn i ironiens verden, der han tidlig fant sin egen form – tørrvittig, distré, forfinet.

Reiss hadde en spesiell evne til typekarakterisering. Det kom tydelig frem i så forskjellige roller som Henrik Meisel i Den spanske flue (1956), Phileas Fogg i Jules Vernes Jorden rundt på åtti dager (1964), Don Carlos i Feydeau-farsen Loppen i øret (1968) og Mikkel i Dyrene i Hakkebakkeskogen (1982). Gjøgleren og karakterskuespilleren Reiss viste fremragende spill i en rekke Shakespeare-roller: Andreas Bleknebb (1964) og Malvolio (1987) i Helligtrekongersaften, Antonio i Kjøpmannen i Venedig (1980), Snute/Mur i En midtsommernattsdrøm (1991) og Polonius i Hamlet (1992). Som Jacques i As you like it (1972) trakk han overbevisende frem det mørke dypet i misantropens sinn. Den avanserte komedianten har også utfoldet seg i flere Molière-roller: Oronte i Misantropen (1977), Argan i Den innbilt syke (1985) og Arnolphe i Kvinneskolen (1993). Reiss behersket også absurd dramatikk som den forrykte Antoine i Roger Vitracs Victor (1969).

Bakenfor humoristen skjulte det seg også en poet. Det kom tydelig til uttrykk i den finstemte tolkningen av magister Georg Ehnstrøm i Min elskede er en rose av Bo Sköld (1962). Et høydepunkt i karrieren er Professor Higgins i My Fair Lady (Riksteatret 1973). Med ironi og stil tolket han også den fallerte professoren i den Pygmalion-inspirerte komedien Rita av Willy Russell (1981). Og gentlemanelegansen kom til fullt uttrykk i den stilsikre tolkningen av onkel Pavel i Turgenjevs Fedre og sønner (1992).

Helge Reiss hadde også mange oppgaver i radio. Allerede som guttunge deltok han i farens programmer, og senere var han flittig benyttet både som oppleser og i Radioteatret. I fjernsynet ble han også en populær oppleser i barneprogrammer og gav stemme til frodige tegnefilmfigurer, og han skapte to legendariske fjernsynsskikkelser – Professor Drøvel og den tuslete ektemannen i Nr.13.

Reiss filmdebuterte 1959 i Nils-Reinhardt Christensens komedie Fem loddrett, og senere ble det en rekke mindre roller i norske filmkomedier, bl.a. obersten i Mors Elling (2003). Blant hans større filmoppgaver er rollen som professor Hieronimus i Nicole Macés versjon av Amalie Skrams Formynderne (1978).

  • TFL, 1991
  • HEH 1994
  • SNL3, bd. 12, 1998
  • Norsk Filminstitutts arkiv
  • Oslo Nye Teaters arkiv