Faktaboks

Hartvig Krummedike
Hartvig Erikssøn Krummedike Krummendick
Levetid - kommentar
Født ca. 1400, trolig i Sønderjylland; Død 1476, trolig på Akershus festning
Virke
Riksråd og rikshovmester
Familie
Foreldre: Dansk rikshovmester Erik Segebodssøn Krummedike (død 1439) og Beate von Thienen. Gift 1) med Katarina Buck, datter av Markvard Buck og Sigrid Galle; 2) med Karen Andersdatter Hak; 3) med Anne Henriksdatter. Far til Henrik Krummedike (ca. 1463–1530).

Hartvig Krummedike var høvedsmann på Akershus festning, norsk riksråd, norsk rikshovmester og en viktig politisk aktør. Han samlet seg et veldig jordegods og ble kjent som en hardhendt jordeier og politiker.

Adelsslekten Krummedike hørte hjemme i Holsten; navnet kommer fra borgen Krummendick ved Itzehoe. Det har vært hevdet at Hartvig Krummedike tilhørte en svensk slektsgren, men den vanlige oppfatningen blant danske historikere må fastholdes: Hartvig Krummedike var sønn av Erik Segebodssøn Krummedike og Beate von Thienen. Under krigen mellom Danmark og Holsten 1413 gikk hans far over til dansk side og Erik av Pommern. Dermed tapte faren sitt jordegods i hertugdømmene, men bygde opp en ny posisjon i Danmark som kongens lojale og dyktige tjenestemann og ble utnevnt til dansk rikshovmester 1417. Sterk lojalitet mot kongene og fremragende tjenestedyktighet var karakteristiske egenskaper også ved sønnen Hartvig og sønnesønnen Henrik.

Hartvig Krummedike nevnes første gang i danske kilder 1430. Farens høye stjerne hos Erik av Pommern gjorde at Hartvig Krummedike en gang mot slutten av 1430-årene fikk Lista len i Norge. I begynnelsen av 1440-årene giftet han seg med Katarina Buck og ble gjennom dette ekteskapet en av Norges rikeste adelsmenn. Han overtok det store Brunla-godset i Vestfold og annet jordegods, bl.a. på Vestlandet. Hartvig Krummedikes jordebok er bevart som den eneste norske adelsjordebok fra 1400-tallet. Han var en aktiv oppkjøper av jordeiendom, men jordeboken og supplerende dokumentmateriale viser i sum en ganske stabil godsbesittelse på omkring 240 gårdsbruk og gårdparter etter godsdonasjoner til Hovedøya kloster for gravsted og til Oslo domkirke for opprettelsen av et alter. I Danmark hadde han noen få gårder på Fyn, trolig fra farens andel i Løgismose-godset. Både hans hustru og deres barn døde; han ble senere gift to ganger med danske adelskvinner, men hans eneste overlevende barn var sønnen Henrik, som han fikk med Karen Hak ca. 1463.

Gjennom sitt norske ekteskap fikk Hartvig Krummedike norsk innfødsstatus, og hans lensinnehav og slektsstatus gjorde at han raskt ble tatt opp i det norske riksrådet. Ved kroningen av Christoffer av Bayern 1442 ble han slått til ridder og fikk Hardanger len. Kongens behov for en lojal mann i norsk politikk og administrasjon førte til at Hartvig Krummedike overtok Akershus festning med tilhørende lensportefølje samt Skiensysle 1445. Dette gav ham en viktig maktposisjon i Norge og gjorde ham til en ledende politisk aktør i maktspillet etter Christoffer av Bayerns død i januar 1448. Det norske aristokratiet delte seg i to: Et parti under ledelse av Hartvig Krummedike og til dels den danske oslobiskopen Jens Jakobssøn virket for bevaring av kongefellesskapet med Danmark og støttet kong Christian 1s kandidatur; et annet parti under erkebiskop Aslak Bolts ledelse gikk i stedet inn for å knytte Norge til kongefellesskap med Sverige og kong Karl Knutsson. Splittelsen førte til skarpe konflikter, spesielt mellom Hartvig Krummedike og Aslak Bolt.

Hartvig Krummedike fikk flertallet på sin side og seiret. Hovedgrunnen til dette var utvilsomt at han kunne tilby det norske politiske miljø norsk valgkongedømme og den første norske håndfestingen, noe som økte og garanterte den norske elitens politiske rettigheter. Dette gav norsk politikk og forbindelsen med Danmark et nytt statsrettslig grunnlag, som kalles riksrådskonstitusjonalisme og var grunnlaget for norsk statsrett i tidsrommet 1449–1536. Hartvig Krummedike spilte derfor en avgjørende rolle for Norges varige statsforbindelse og kongefellesskap med Danmark.

Men gjennom denne konflikten fikk Hartvig Krummedike fiender i viktige kretser, især kirkens toppledelse. Det er også klart at han i en tåkelagt episode har stått for et drap på en ledende motstander, nemlig ridderen Erik Sæmundsson, som var svigerfar til Alv Knutssons bror Jöns. Drapet førte til et adelig slektshat som fikk betydning også i neste generasjon. Erik Sæmundsson synes å ha vært den militære leder av en kortvarig beleiring av Akershus; muligens er han blitt drept i tilknytning til forhandlinger.

Hartvig Krummedike deltok ved kong Christian 1s kroning i Nidaros i august 1450, men påfallende nok ikke ved utformingen og inngåelsen av unionsavtalen mellom det danske og norske riksrådet. Det kan antyde et svært spenningsfylt forhold til en del norske riksråder. Etter at hans folk våren 1453 fordrev en svensk styrke som hadde inntatt bispegården på Hamar, økte spenningen til kirken, fordi han benyttet anledningen til å ta i besittelse også Hamar-kirkens jordegods og beholdt det gjennom høstmånedene, da leilendingsavgiftene ble innbetalt. Først i desember trakk han seg ut, etter at kongen hadde meglet forlik mellom ham og Hamar-biskopen. Hartvig Krummedike fikk samme år den prestisjetunge tittelen Norges rikshovmester og stod på toppen av sin karriere; hans lensinnehav omfattet Akershus slottslen, Brunla len, Skiensysle og trolig det meste av Agdesiden.

Men presset fra hans fiender førte til at Hartvig Krummedike falt i unåde hos kong Christian 1458. Han ble avsatt fra høvedsmannsposten på Akershus, mistet alle sine len og rikshovmesterstillingen og måtte betale kongen 900 lybske mark, antakelig som en form for bot. Det heter at kongen til gjengjeld hadde forlikt ham med alle Norges innbyggere unntatt Alv Knutsson. Hartvig Krummedike ble tatt til nåde igjen av kongen etter et par år, han var igjen høvedsmann på Akershus fra 1461 og øyensynlig kontinuerlig frem til sin død 1476/77. Dette var en viktig posisjon, men det ser ikke ut til at han nå lenger var politisk aktiv ut over å gi kongen trygghet for kontroll med det viktige slottslenet. Hvor viktig dette ble ansett, viser seg i den uvanlige ordningen som kongen innførte, nemlig at biskop Karl på Hamar midlertidig trådte inn i høvedmannsfunksjonen inntil Hartvig Krummedikes sønn Henrik var gammel nok til å overta et tiår senere.

Kilder og litteratur

    Primærkilder

  • DN
  • Repertorium Diplomaticum Regni Danici Mediævalis, rk. 2

    Annen litteratur

  • J. F. H. Jahn: “Efterretninger om Familien Krummedige, især Hr. Erik, Hartwig og Henrik Krummedige og deres Deeltagelse i de offentlige Anliggender i det 15. og 16de Aarhundrede”, i Nye Danske Magazin (= Danske Magazin, rk. 2), bd. 6, 1836, s. 1–39 og forts. i Danske Magazin, rk. 3, bd. 2, 1845, s. 1–54, 129–164 og 249–276
  • L. Daae: Kong Christiern den Førstes norske Historie 1448–1458, 1879
  • K. H. Karlsson: “Strödda genealogiske anteckningar”, i SHT, 1885–86, s. 83–86
  • A. Thiset: “Slekten Krummedige”, i DAA 1900
  • “Hartvig Krummedikes jordebog”, utg. av N. Kjær, i Sproglige og historiske afhandlinger viede Sophus Bugges minde, 1908, s. 170–190
  • O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • H. Gillingstam: Ätterna Oxenstierna och Vasa under medeltiden. Släkthistoriska studier, Stockholm 1952
  • O. J. Benedictow: Hartvig Krummedikes jordegods. En studie i en senmiddelaldersk adelsøkonomi, 1970
  • d.s.: Fra rike til provins 1448–1536, bd. 5 i CNH, 3. utg., 1995
  • d.s.: “Hartvig og Henrik Krummedikes rolle i den dansk-norske unionens politiske system”, i P. Ingesman og J. V. Jensen (red.): Riget, Magten og Æren. Den danske adel 1350–1660, Århus 2001, s. 179–190