Skytter. Foreldre: Blikkenslager Arne Stenvaag (1908–83) og Magda Oleanne Knutsen (1917–). Samboer med næringsdrivende Anne Grethe Jeppesen (1.11.1957–), datter av Jan Jeppesen (1933–) og hustru Lillian (1937–).

Både nasjonalt og internasjonalt er Harald Stenvaag uten sammenligning Norges mestvinnende sportsskytter gjennom tidene. Han har også landets største samling medaljer fra idrettsmesterskap.

Allerede som meget ung kom Stenvaag inn i et godt miljø i Vestre Bærum Salongskytterlag, og det ble tidlig klart at han var i besittelse av den ro og nervestyrke som var nødvendig for å nå langt på skytebanen. Han er dessuten perfeksjonist og har en stor treningsvilje, og etter 30 år i verdenseliten har han etter hvert opparbeidet seg en nesten utrolig rutine. En årsak til den store medaljehøsten er at han behersker alle rifleskytingene – fra luftgevær på 10 meter til frigevær på 300 meter. Han er også like dyktig i alle de tre stillinger – stående, knestående og liggende.

Harald Stenvaag hadde nettopp fylt 21 år da han 1974 fikk sin første sølvmedalje i et norgesmesterskap, og samme år var han blant bronsemedaljevinnerne i lagskyting under verdensmesterskapet. Allerede året etter ble han norsk mester i tre forskjellige grener samtidig som han tok sitt første av i alt 18 individuelle nordiske mesterskap.

I olympisk sammenheng debuterte Harald Stenvaag i Los Angeles 1984 med en respektabel 7. plass i luftgevær. Fire år senere ble det 5. plass med samme våpen i Seoul, og i Barcelona 1992 feiret han sin største OL-triumf med å ta sølvmedalje i liggende skyting på 50 meter. Selv om lekene i Atlanta i 1996 ble en stor skuffelse for Stenvaag, gikk han likevel ikke “mot slutten av sin karriere”, slik pressen da antydet. Han var nemlig på plass i sitt femte OL i Sydney 2000, og her fikk han bronsemedalje i rifleskytternes helmatch (40 skudd i hver av de tre stillingene). Stenvaag deltok også i Athen i 2004, da hans beste plassering ble nummer 16 i liggende skyting.

Om Stenvaag ikke har maktet å sikre seg olympisk gull, har han tatt det igjen i verdensmesterskapene. Der triumferte han første gang med standardgevær 1982, han kopierte bedriften i liggende skyting med frigevær på 300 meter 1990 og fikk sitt tredje individuelle VM-gull med luftgevær 1993. Dermed var han altså verdensmester med tre forskjelllige våpen. Stenvaags VM-statistikk omfatter også tre sølv og to bronse fra individuelle oppgjør og i alt 15 lagmedaljer, hvorav fem gull.

I europamesterskapene har han individuelt gull i luftgevær 1981 og 1982, i stående frigevær 1987 og 1991 foruten i helmatchen 1991. I tillegg kommer 26 lagmedaljer, hvorav 8 er i gull. I alt har han (per utgangen av 2003) fått 64 medaljer i store internasjonale mesterskap, av dem er 21 i gull. 23 medaljer er tatt i individuelle konkurranser, 8 i gull. Hertil kommer de 18 gullmedaljene fra nordiske mesterskap. Medregnet hans innsats i norgesmesterskapene har Harald Stenvaag vunnet ikke mindre enn 102 gull, 50 sølv og 28 bronse i 11 forskjellige grener. Det er også verd å merke seg at han i helmatch på 50 meter har vunnet 16 gull og seks sølv i løpet av disse årene, dvs. at han har vært på pallen i 22 sesonger i denne grenen. Som et lite punktum for denne omfattende medaljekavalkaden kan det være på sin plass å nevne at Stenvaag i perioden 1975–99 har mottatt hele 7 kongepokaler. Selv om Harald Stenvaag har feiret sin 50-årsdag, er det ingen som har spådd “at han går mot slutten av sin karriere”.

Stenvaag er utdannet bedriftsøkonom og driver med produksjon og salg av skyteutstyr i egen våpenhandel i Asker.

  • R. Bryhn og K A. Tvedt: Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990
  • HEH 1994
  • forfatterens eget arkiv