Advokat. Foreldre: Avdelingsdirektør Georg Krohg Stabell (1916–2003) og Gina Schreiner (1919–91). Gift med førstestatsadvokat Anne-Mette Dyrnes (3.2.1951–), datter av ekspedisjonssjef Didrik Dyrnes (1923–) og Perdy Melle (1926–). Sønnesønn av Harald Krohg Stabell (1874–1963).

Harald Stabell har siden midten av 1980-årene vært en av Norges mest markante strafferettsadvokater og en svært aktiv deltaker i den rettspolitiske debatten. Som forsvarer og advokat er noen av hans mest fremtredende “varemerker” saker som gjelder uaktsomt drap, arbeidsrettssaker på arbeidstakernes side og saker på vegne av frivillige organisasjoner og ungdomsmiljøer.

Stabell vokste opp i Oslo. Etter examen artium studerte han jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. 1973. Etter eksamen har han arbeidet med juridiske spørsmål både som dommerfullmektig, i Arbeidstilsynet og fra 1985 som advokat med egen praksis. Møterett for Høyesterett fikk han 1995.

Av Stabells mest kjente saker vil mange huske de såkalte “Bjarkøy”- og “Rødseth”-sakene, hvor hans klienter var tiltalt for å ha drept sine egne barn. Han var også profilert som forsvarer for ungdomsmiljøet Blitz og Stein Lillevolden i slutten av 1980-årene, for de tiltalte i AUF-saken noen år senere, og for en rekke andre organisasjoner, som Norsk Målungdom, Natur og Ungdom, Bellona og Human-Etisk Forbund. Saker for disse organisasjonene har ofte hatt tilknytning til demonstrasjoner. Stabell var et naturlig advokatvalg for aksjonskomiteen “Oslo 2002”, som arrangerte demonstrasjon i forbindelse med Verdensbankens møte i Oslo.

Stabell har ført arbeidsrettssaker mot bedrifter som Vinmonopolet og Posten, og han har forsvart flere togførere, trikkeførere og bilister som har vært tiltalt for uaktsomt drap. Den mest kjente av disse sakene gjaldt togulykken på Nordstrand i Oslo 1993, hvor Stabell forsvarte togføreren.

I nyere tid har Stabell vært involvert i Orderud-saken (2001–02), som forsvarer for Per Orderud i andre fase av rettssaken. Stabell og hans medforsvarer Cato Schiøtz førte en forsvarslinje som etter deres oppfatning tjente klientens interesse, men som førte til at de kom i konflikt med sin egen klient.

Stabell har og har hatt en rekke verv i Den Norske Advokatforening. Den mest fremtredende oppgaven er lederfunksjonen i foreningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess, og han har i den egenskap vært en sentral kilde for media i saker som angår strafferettslige prinsipper. I den forbindelse har han vært spesielt opptatt av den rettssikkerhetsmessige dimensjonen, ytringsfrihet, politiets metoder og forsvarerrollen.

2002 mottok Harald Stabell utmerkelsen Espelands honnørpris av Den Norske Advokatforening. I begrunnelsen for tildelingen heter det: “Harald Stabell har gjennom sitt mangeårige virke som advokat fremstått som en uredd og ansvarsbevisst advokat. Han har forsvart viktige rettssikkerhetsprinsipper, også når dette har medført stor personlig belastning. Hans advokatgjerning har bidratt til økt forståelse blant allmennheten for viktigheten av advokatenes uavhengige rolle. Harald Stabell har på en særlig god måte kombinert sterk integritet i sin yrkesgjerning med et betydningsfullt engasjement som samfunnsdebattant. Hans omfattende innsats for og deltagelse i arbeidet med rettssikkerhetsspørsmål – nasjonalt og internasjonalt, som individ og som medlem av råd og utvalg – har bidratt til å fremme respekten for den enkeltes rettssikkerhet og menneskeverd på en prisverdig måte.”

I tillegg til advokatvirksomheten har Harald Stabell vist samfunnsengasjement gjennom en rekke offentlige verv. Noen av disse har vært som representant for Rød Valgallianse, blant annet som varamedlem til Oslo bystyre. Han er ellers en flittig bruker av skog og mark, både på sykkel og med ski på bena.

  • Sosialsentralen – en historie om maktmisbruk (sm.m. E. Folkvord og F. Gjertsen), 1984
  • Makt og langkølle. Søkelys på politiet (sm.m. T. Heiberg o.fl.), 1989
  • Håndbok for verneombudet (sm.m. E. Wergeland og P. Norberg), 1990
  • Hva skal vi tro? Etter Bjugn-saken (sm.m. H. Haugsgjerd o.fl.), 1994
  • Opplysninger fra Harald Stabell, 2003