Skuespiller og teatersjef. Foreldre: Stasjonsmester Hans Otto Hansen (f. 1815) og Maren Paulsen (f. 1832). Gift 1.3.1890 i Chicago med skuespiller Ignatzia Johanna Osberg (26.8.1869–2.4.1945), datter av seilmakermester Magnus Løfling Osberg (f. 1831) og Ingeborg Gabrieline (“Lina”) Nilsen Hauge (f. 1833). Tok Otto som etternavn ca. 1880.

Harald Otto var skuespiller, instruktør og teatersjef og eide Centralteatret i Kristiania 1907–28.

Han ble født i Nes på Romerike, der faren var stasjonsmester og kontraktør for jernbaneanlegg. Familien bodde på den daværende Haga stasjon, men faren var opprinnelig av gammel norsk bondeslekt fra Tvedten på Ringerike. Som skolegutt på Borgerskolen i Kristiania syntes Harald det var morsommere å spille Holberg på dukketeater for moren enn å slå ball med kameratene. Mer og mer ble han sikker på at skuespiller skulle han bli. Men på Christiania Theater slapp han ikke inn. Heller ikke fikk han avlegge prøve. Tanken om bli kunstmaler streifet ham. En tid forsøkte han seg som forretningsmann, men 1886 brøt han opp og reiste til Amerika, nærmere bestemt Chicago.

I Chicago bodde det 6000 mennesker som hadde norsk som morsmål. Der fantes norske aviser, norske leger, apotek og andre forretninger, og 8 norske kirker, men noe norskspråklig teater fantes ikke. Etter en tid som redaksjonssekretær i en skandinavisk avis slo Harald Otto seg sammen med andre nordmenn og stiftet en teatergruppe. De satte opp kjente norske skuespill som Et dukkehjem og Fjeldeventyret, og Otto debuterte som Jeppe i Holbergs berømte stykke 1890. Allerede året etter ankomsten hadde han giftet seg med Ignatzia Osberg fra Svelvik, og de fikk en sønn 1890.

Men Harald Otto var rastløs, og året etter returnerte han til Kristiania. Endelig fikk han engasjement av Rulle Rasmussen på Eldorado. På repertoaret stod lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto fikk spille Jeppe nok en gang. 1893 kom han til Carl Johan Teatret under Olaf Hanssons ledelse, og fikk kunstnerisk mer utfordrende oppgaver. Men allerede 1896 gikk det konkurs. Da grep han sjansen og lånte penger av sin søster og stiftet det første norske reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Det førte til mange og lange turneer, ikke minst i Nord-Norge. Innimellom turneene var han bl.a. leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim 1898 og 1899/1900 skuespiller ved Secondteatret. Hans kone, som var med på turneene, hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i Anna Colbjørnsdatter på Hønefoss 1902.

1902 leide Otto Centralteatret i Kristiania, og “Harald Ottos Norske Theaterselskap” hadde sin åpningsforestilling i februar 1902. 1907 ble han eier av det hyggelige teateret i Akersgata, en scene som han satte sitt høyst personlige preg på til sin død. Repertoaret var variert. Komedier, lystspill, opera og operetter fengslet publikum, men han fant også plass til seriøs dramatikk. Mange norske dramatikere fikk sin første premiere hos Otto, og det ble satt stor pris på hans generøsitet som teaterleder.

Det er skrevet at Harald Otto hadde en fast og smidig replikk. Også i privatlivet formet han sine meninger lunt og presist. Han hadde omtanke for sine ansatte og opprettet tidlig Harald Otto og hustrus fond til skuespillernes trengende efterlatte. Summen lød på 60 000 kroner. Det var mange penger på den tiden!

Harald Otto døde 1928, 63 år gammel, og hans sønn Reidar Otto (1890–1959), som hadde drevet teateret sammen med ham de siste årene, overtok teateret og drev det videre i mange år.

  • HEH 1912
  • With, 1920
  • E. Skavlan: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • P. Gjesdahl: Centralteatrets historie, 1964
  • Jensson, 1981
  • TFL, 1991