Harald Løe

Odontolog, forsker og forskningsadministrator. Foreldre: Forretningsmann Haakon Løe (1874–1959) og Anna Birgitte Bruem (1896–1978). Gift 3.7.1948 i Stamsund med Inga Johansen (22.9.1926–), datter av sivilingeniør og stortingsmann Arnold Karl Johansen (1898–1957) og Marianne Blix (1904–98).

Harald Løes navn er knyttet til studier av periodontale sykdommer, og som direktør for National Institute of Dental Research (NIDR) i USA har han hatt stor innflytelse på amerikansk og internasjonal odontologisk forskningspolitikk.

Løe vokste opp i Steinkjer, tok examen artium 1944 og drog samme år til Sverige, der han tjenestegjorde i de norske styrker og gjennomgikk norsk befalsskole. Da krigen var slutt, fortsatte han ved Krigsskolen i Oslo 1945–47 før han slo inn på odontologi.

Løe tok eksamen ved Norges Tannlegehøyskole 1952. Samme år etablerte han praksis i Oslo og ble ansatt som assistenttannlege ved Tannlegehøyskolen. Han valgte å konsentrere seg om fagområdet periodonti (læren om tannkjøttsykdommer) og ble 1956 knyttet til Odontologisk Forskningsinstitutt i Oslo. 1956–58 var han Fulbright-stipendiat ved University of Illinois i Chicago. Forskningen ble avsluttet hjemme og førte til doktorgrad om bendannelse 1961.

Løe ble professor ved Tannlegehøyskolen i Århus 1965 og professor og forskningsdirektør ved University of Michigan i Ann Arbor 1972. Han var 1974–82 knyttet til University of Connecticut som professor og rektor før han 1983 ble direktør for NIDR i Bethesda. Han gikk av med pensjon 1994 og ble da utnevnt til “Distinguished professor” og “Dean emeritus” ved University of Connecticut.

Løe har hatt stor betydning for utviklingen av moderne periodonti, både som forsker og formidler. Hans forskning har vist at periodontale sykdommer skyldes bakterier i tannbelegg (plakk) og at forebygging og behandling først og fremst dreier seg om å fjerne plakket. Hans navn er knyttet til klassiske studier av utviklingen av tannkjøttbetennelse hos mennesker, samt målemetoder (indekser) for plakk, betennelse og tenners festetap. Sentralt står hans studier over en periode på 30 år som sammenligner forløpet av kronisk periodontitt hos mennesker i utviklingsland (Sri Lanka) uten tilbud om systematisk tannbehandling og mulighet for munnhygiene, med grupper i Oslo.

1965 grunnla Løe det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Periodontal Research, og han var dets redaktør i 20 år.

Som direktør ved NIDR fikk Løe ansvar for hele det odontologiske forskningsfeltet. I denne perioden hadde han oppgaver også for WHO og var en mye benyttet foredragsholder over hele verden. Hans anseelse innen internasjonal odontologi vises blant annet ved utallige æresdoktorater og æresmedlemskap. Han har mottatt den amerikanske tannlegeforeningens “Gold Medal for Excellence in Research” og “Meritorious Presidental Executive Rank Award”, og han er kommandør av Den kongelige norske fortjenstorden og ridder av Dannebrogordenen. Han var den første tannlege som mottok Nordiska Folkhälsopriset.

Som pensjonist tilbringer Harald Løe en stor del av året i Norge, men er fortsatt (2002) aktiv som gjesteprofessor i Bern, Sveits.