Kunsthistoriker og museumsdirektør. Foreldre: Arkitekt og reguleringssjef Harald Hals (1876–1959) og Elsa Margaretha Örbom (1878–1948). Gift 1) 1932 med bibliotekar Susanna Dobloug Thommesen (28.8.1909–12.11.2000), datter av redaktør Rolf Thommessen (1879–1939) og Anne Dobloug (1880–1968), ekteskapet oppløst 1945; 2) 1946 med Anna Stina Bergman (16.11.1911–11.12.1997), datter av overlege Per Bergman (1874–1957) og Stina Frick (1890–1924).

Som direktør for Oslo Bymuseum på midten av 1900-tallet gjorde Harald Hals en innsats for å vekke Oslo-borgernes interesse ikke bare for museet, men for sin egen by. Ved siden av å fornye og modernisere museet, drev han en livlig publikasjonsvirksomhet, satte i gang byvandringer og startet tidsskriftet Byminner.

Hals var født i USA, men da han var seks år gammel, flyttet familien tilbake til Kristiania, hvor faren etter hvert fikk sentrale offentlige stillinger, til slutt som byens reguleringssjef. I dette sentrale bymiljøet vokste han opp, og hans store kjærlighet til hjembyen ble vekket i tidlige ungdomsår. Til magisteravhandlingen 1928 valgte han også et viktig Oslo-tema, Linstow og Slottet.

Harald Hals var konservator ved Stavanger Museum 1932–39 og fylkeskonservator i Vestfold med sete i Tønsberg 1939–49. 1949 ble han ansatt som konservator ved Oslo Bymuseum, som alltid hadde vært hans drømmers mål, og året etter ble han museets direktør.

Året 1950 stod i 900-årsjubileets tegn, og Hals' oppgave som direktør var å lage en utstilling som skulle belyse byens historie. Hvert rom i Frogner Hovedgårds første etasje fikk sitt tema: byvekst, næringsliv, kulturliv og boligforhold. Utstillingen representerte noe helt nytt innen museal utstillingsteknikk og ble stående i mange år. Dette tiltaket, sammen med Oslo kommunes jubileumsutstilling i hovedgårdens sidefløyer, gjorde Frogner kjent blant folk og ble en god start for Hals' videre arbeid.

Allerede den første sommeren planla Harald Hals omvisninger ute i byen. Disse turene var forløper til “Kjenn din by”-vandringene, et kulturtilbud som fortsatt er like populært. Samtidig arrangerte han små flyttbare vandreutstillinger i byens parker.

Oslo-Marken stod i en særstilling for Hals, som sammen med Reisetrafikkforeningen for Oslo og Omegn tok initiativet til gjenoppliving av det tradisjonsrike markedet på Youngstorget 1951. 24 år på rad ble “Kresjanmarken” arrangert med lirekasse, radiobiler, honningkaker og “sterke menn”. Overskuddet fra markedet ble et pent tilskudd til museets slunkne kasse.

1955 fylte Bymuseet 50 år, og da utkom Byminner med sitt første nummer. Bladet var ment som et bindeledd mellom museet og dets medlemmer, og det var første gang et norsk museum søkte kontakt med sitt publikum gjennom et eget tidsskrift. Hals redigerte dette på sin helt personlige måte til 1967.

Samtidig med sin utadrettede virksomhet satte Harald Hals i gang en systematisk katalogisering av institusjonens samlinger – et moderne museum tok form. Det kostet penger, og for å avhjelpe den vanskelige økonomiske situasjonen måtte han ofte være “sirkusdirektør”, en tidkrevende rolle som han spilte godt og nok likte.

1960 ble museet overlatt Frogner Hovedgårds uthusbygninger. Nå var det mulig å realisere Hals' drøm: å vise byens allsidige liv, vekst og utvikling innenfor sidefløyenes rustikke ramme. Tegninger til ombyggingen forelå fra arkitekt Odd Brochmanns hånd allerede 1957, men kommunen bevilget ikke de nødvendige pengene. Først 1985 stod det nye bymuseet ferdig.

Fra 1963 var Hals samtidig byantikvar, men de to arbeidskrevende stillingene var i meste laget for en person. Byantikvarens presserende oppgaver for å redde hus fra riving måtte løses innen korte frister, mens museumsdirektøren hadde langsiktige planer om utbygging, nye utstillinger og innsamlingspolitikk. Det ble museets interesser som måtte vike.

Harald Hals fikk ikke virke lenge i dobbeltrollen. 1967 måtte han trekke seg tilbake pga. sviktende helse, og året etter døde han. Tidligere ordfører Rolf Stranger avsluttet sin nekrolog i Byminner med følgende ord: “En farverik museumsdirektør, en ansvarsfullt arbeidende byantikvar, en nyttig, underholdende, fordringsløs og humørfylt traver i Oslo og dens minner.”

  • Linstow og Slottet (mag.avh.), 1928
  • Kongeriget Norge, i V. Lorenzen: Christian IV's Byanlæg og andre Bygningsarbejder, København 1937
  • Handel i Tønsberg gjennom 100 år. Tønsberg handelsstands forenings 100-årsjubileumsskrift 1849–1949, Tønsberg 1949
  • Oslofjorden og landet omkring den, 1951
  • Edvard Munch og byen. Oslo-bilder fra kunstnerens ungdom, 1955
  • Byen, havnen og sjøen, 1956
  • Den smukke Nymphe Azurblaa, 1958
  • Det var en gang en by. Et bildehefte om det gamle Oslo (red. sm.m. B. C. Lange og I. Sandberg), 1959
  • “Og blev den kaldet Christiania”, 1961
  • Christiania og omegn. Otteogtyve bilder (sm.m. E. M. Boye), 1963
  • Oslo Bymuseums arkiver
  • E. Boye: “In memoriam”, i Byminner nr. 3, 1968
  • E. Boye og A. Wickstrøm: “Byens museum gjennom 80 år”, i Byminner nr. 2/3, 1985