Hans Østerholt gjorde seg bemerket på mange områder. Han hadde høye tillitsverv i både den politiske og den faglige arbeiderbevegelse. Dertil var han en populær forfatter og lyriker, ikke minst blant sine egne i arbeiderbevegelsen. Men først og fremst er hans navn knyttet til vittighetsbladet Hvepsen, som han grunnla og redigerte i de 20 årene bladet utkom.
Østerholts mor døde da han var to og et halvt år gammel, og han vokste opp hos sin faster, Guro Østerholt, og hennes mann, Kjetil Østerholt, på gården Nedre Østerholt i Lunde i Telemark og tok etternavnet til sine fosterforeldre. 17 år gammel ble han elev ved Skiensfjordens Skole til Uddannelse af mekaniske Fagarbeidere, der han tok eksamen 1892.
Etter et par år i Kristiania ble han 1894 ansatt som montør på Kongsberg Våpenfabrikk. Året etter var han tilbake i hovedstaden og arbeidet på Nylands Verksted; her kom han for første gang i kontakt med fagbevegelsen. Han var med på å stifte Instrumentmagernes og Elektrikernes Fagforening, der han ble sekretær og senere formann. Med håndverkerstipend reiste han 1898 til Berlin og senere til Chicago. Etter hjemkomsten 1901 tok han opp igjen arbeidet i fagorganisasjonen, og 1904–08 var han hovedkasserer i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. 1903–06 var han også medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre.
Med en startkapital på 400 kroner, innsamlet blant fagforeningskamerater og partifeller, startet Østerholt 1905 vittighetsbladet Hvepsen. Navnet svarte nøyaktig til redaktørens temperament og foretakets idé, ble det hevdet. For Hvepsen stakk, både til høyre og til venstre. Skarpest var brodden mot dem som var høyest på strå i samfunnet. Bladet ble svært populært, og i sin glanstid overgikk det alle sine borgerlige konkurrenter, i både kvalitet og opplagstall. Mange dyktige tegnere og forfattere ble etter hvert knyttet til bladet. Johan Falkberget satt flere år i redaksjonen, og Bør Børson så dagens lys som føljetong der. Østerholt selv var en flittig bidragsyter og stod også bak ideene til mange av tegningene.
Partisplittelsene i 1920-årene virket på Hvepsen, som på mange andre tiltak, i negativ retning. Østerholt og Hvepsen støttet sosialdemokratene, og bladet måtte 1922 flytte ut av Folkets Hus. Høsten 1925 kom det ut med sitt siste nummer. Et annet vittighetsblad, Blinken, som Østerholt fikk i gang 1916 som et privat foretak, gikk inn 1922.
1906 startet Østerholt egen papir- og kortevareforretning i Folkets Hus. Samtidig redigerte og utgav han den populære Arbeiderkalenderen. Men selv for et arbeidsjern som Østerholt ble byrden for stor, og 1913 ble både forretningen og Arbeiderkalenderen overtatt av partiet. 1923–25 var han forretningsfører i Den nye Sosialdemokraten.
Fra 1926 hadde Østerholt sitt virke i kooperasjonen. Han var bestyrer av Bryn samvirkelag 1926–30 og forretningsfører i Handelsbestyrerforbundet 1929–49. I denne tiden redigerte han dessuten forbundets medlemsblad.
At den alvorlige Hans Østerholt med sin nøkterne livsholdning – han smakte aldri alkohol, tobakk eller kaffe – ble redaktør av et av landets største vittighetsblader, var det mange som undret seg over. Men de som kjente ham godt, visste at bak den strenge profilen skjulte det seg en utpreget humoristisk sans og et oppkomme av ideer. Han var levende opptatt av kunst og litteratur og hadde evnen til å oppdage og knytte til seg begavede medarbeidere. Selv skrev han også et utall sanger og prologer og utgav flere diktsamlinger.