Byggmester og billedhugger. Foreldre: Steinhugger Laurens van Steenwinckel (ca. 1517–1585) og Alyt van Dale. Gift med Inger Pedersdatter (død etter 1630).

Hans van Steenwinckel var kongelig byggmester hos Frederik 2. Han utarbeidet planer og ledet arbeidet ved de viktigste befestninger i Danmark-Norge, hertugdømmene og landskapene i det senere Sverige. Ved Akershus festning ble betydelige festningsanlegg utført etter hans planer.

Steenwinckels liv og virke er lite kjent før han 1578 kom til Danmark i murmester Antonis van Opbergens følge. Opp gjennom tidene har Steenwinckel vært utlagt som arkitekt for en rekke bygninger, bl.a. Tycho Brahes observatorium Stjerneborg på Ven, men det finnes ikke belegg for dette.

De første årene i Danmark arbeidet Steenwinckel under Opbergen ved Kronborg Slot. Utvilsomt hadde han tilegnet seg kunnskaper i geometri, måling og fortifikasjon, i tillegg til murbygging, for 1582 etterfulgte han Hans van Paeschen som kongelig byggmester. Bestallingen er datert 8. november 1583. Det var hans befatning med rikets festninger som brakte Steenwinckel til Norge i den tette reisevirksomheten som stillingen medførte.

Steenwinckel leverte nye planer for Akershus festning 1582. En tremodell, “skabelon”, har eksistert, men er gått tapt. Gjengivelser av festningen fra 1600-tallet viser imidlertid at det var tale om et omfattende prosjekt med en indre og en ytre befestningslinje og en bred vanngrav, dels tørrlagt, utenfor vollene. Befestningstraseen er i samtidens moderne form, det såkalt nederlandske befestningssystem. To store bastioner og mellomliggende kurtine-mur kom til utførelse, Scherpenhoeck (Escarpe-du-nord) og Christians (senere Kronprinsens) bastion.

I motsetning til det nederlandske system benyttet Steenwinckel steinkledte voller (escarpemurer). Arbeidene, som ble utført delvis under hans ledelse 1593–1604, kan iakttas i murverkets nedre deler. Her forekommer såkalte “orilloner” ('ører'), som er avrundede bastionsflanker. Man kan se at disse er sløyfet høyere oppe, etter at andre overtok ledelsen. Hans prosjekt ble likevel bestemmende for festningsverkenes senere utforming.

Steenwinckel forestod betydelige arbeider også på grensefestningene Varberg i Halland og Båhus i Båhuslen, som ble påbegynt i henholdvis 1589 og 1592. Disse verkene har sterkere preg av det eldre italienske befestningssystem, med bratte murvoller. I Halmstads befestninger benyttet Steenwinckel det nederlandske system med lavprofilerte jordvoller og brede vanngraver.

  • C. S. Widerberg: Norges første militæringeniør Isaac van Geelkerck og hans virke 1644–1656, 1924
  • d.s.: Akershus festning, 1932
  • V. Lorenzen m.fl.: Christian IV's byanlæg og andre bybygningsarbejder, København 1936
  • A. Berg: Akershus slott i 1600–1700-årene, 1951
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • C. R. Kaldager: Akershus. Middelalderborg, renessanseslott og festning, 1979
  • E. Sørensen: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • Weilbachs kunstnerleksikon, 4. utg., København 2000
  • S. Tchudi-Madsen (red.): Akershus festning, 2002