Embets- og forretningsmann. Foreldre: Skipper og handelsborger Eggert Stockfleth (død 1638); morens navn er ikke kjent. Gift med Margrethe Mecklenburg (død 1660 (begr. 21.6.)), datter av borgermester i Haderslev Karsten Mecklenburg (død 1618) og Margrethe Schnell (1574–1647). Bror av Henning Stockfleth (død 1664); farbror til Christian Stockfleth (1639–1704).

Som innvandret sønderjyde svingte Hans Stockfleth seg opp til en mektig posisjon i Norge, først som fogd i flere fogderier, deretter som borgermester i Christiania, samtidig som han drev omfattende trelasthandel og sagbruksvirksomhet.

Stockfleth drog som ung (senest 1628, under den tyske okkupasjonen av Jylland) fra hjembyen Haderslev til Norge. Foreldrene flyttet 1629 til Bragernes, dit faren tidligere hadde seilt som skipper og kjøpmann. Hele familien ble tatt hånd om av stattholderen, og Stockfleth ble fogd – 1628–29 i Hadeland, 1629–36 i Gudbrandsdalen og 1636–42 i Buskerud og Hallingdalen fogderi. Hannibal Sehested utnevnte ham til borgermester i Christiania 1643, og han beholdt dette embetet til sin død 1664.

Den største økonomiske attraksjonen i Norge var trelasteksporten. Faren engasjerte seg i den, og Hans Stockfleth og broren Jacob fulgte opp, med fogdestillingene som basis. Fra 1636 forpaktet Stockfleth kronens store Buskerud-sagbruk i Åmot på Modum. Med det fulgte fem gårder, og siden skaffet han seg et voksende privat jordegods, mest ved å låne kronen penger og få oppgjør i krongods, særlig i skogeiendommer. Sagtømmer skaffet han seg fra det store vassdraget nord for sagbruket, særlig fra Hallingdal. Han overtok kronens forkjøpsrett på tømmer og nektet andre kjøpmenn å kjøpe tømmer i disse distriktene. Slik klarte han å skru produksjonen kraftig opp; 80 000 bord i året er nevnt i et udatert dokument fra ca. 1660.

I tillegg skaffet Stockfleth seg sine egne sager; 1652–53 eide han fem sager i Aker, Follo, Romerike og Ringerike. Dermed var han en av landets største sagbrukere, med stor eksport fra både Christiania og Drammen, der en fullmektig styrte forretningene. Dessuten var Stockfleth med i et interessentskap av danske og dansk-norske embetsmenn som fra 1649 drev Hassel jernverk på Modum.

Supplikkene til Sehested-kommisjonen 1651 avslører de metoder Stockfleth-brødrene og andre fogder brukte for å berike seg. Tjenerne deres reiste rundt i bygdene og tvang bøndene til vareleveranser til sjefene deres til lave priser under dekke av kongens forkjøpsrett. Fogdene truet bøndene med at de ville forhøye landskylden og sette gårdene deres opp i høyere skatteklasser, og de tok systematisk inn store bestikkelser, mest i tømmer, for å la være å gjøre det. De påla også bøndene bøtestraffer utenfor tinget i form av vareleveranser til seg selv. Som borgermester tok Stockfleth imot gaver fra bønder for å overtale daværende fogder til å la være å forhøye skatten!

Hans Stockfleth bosatte seg i Christiania, der han hadde sin maktbasis som borgermester. Broren Henning ble biskop, og broren Jacob ble rådmann i byrådet som Stockfleth ledet. Også ellers satt menn fra Haderslev i nøkkelstillinger i byen og opplandet; de fleste var slektninger og inngiftet. Stockfleth skaffet medlemmene av byrådet ekstra økonomiske fordeler, bl.a. tollfri import av øl og vin. Han bygde seg en av byens mest staselige gårder i Dronningens gate i 1640-årene, og kongen lot ham disponere krongods – begge Blindern-gårdene – fritatt for offentlige pålegg.

Stockfleth kombinerte kampen for Christianias overhøyhet over Drammen og sin egen posisjon på ladestedet Bragernes da han ledet byrådets kamp for at Strømsø skulle overføres fra Tønsberg til Christiania, det ble tvunget igjennom 1657. I 1640- og 1650-årene ble drammenserne hardt skattlagt av byrådet i Christiania. Drammen strevde for å fri seg fra Christiania og klarte det langt på vei 1662, da byen under kraftig motstand fra byrådet i Christiania klarte å få sine egne styringsorganer som stoppet overgrepene.

  • Stattholderarkivet, i RA, Oslo
  • H. J. Huitfeldt-Kaas: biografi i DBL1, bd. 16, 1902
  • E. Bull: Kristianias historie, bd. 2, 1927
  • A. von Eyben: Stamtavle over Slægten Stockfleth, København 1929
  • Hadeland. Bygdenes historie, 1932
  • R. Tank: Modums historie, Modum 1952
  • T. Pedersen: Drammen, bd. 1, Drammen 1961
  • K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992
  • H. P. Hosar: Skjåk bygdebok, bd. 2, Skjåk 1995