Teolog. Foreldre: Sogneprest Sverre Ingolf Barstad (1902–81) og Ester Sætervadet (1917–95). Gift 1971 med sosionom Wenche Røren (13.12.1949–), datter av innkjøpssjef Kjell Røren (1924–91) og Ruth Thorsen (1922–).

Hans M. Barstad er professor i hebraisk og studiet av Det gamle testamente ved School of Divinity, University of Edinburgh. Han er en forsker som innenfor feltet Det gamle testamente og fororientalsk religionshistorie har satt betydelige spor i internasjonal sammenheng. Han har også gjennom sin mangeårige forsknings- og læreaktivitet ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) satt sitt preg på en hel generasjon norske forskere.

Barstad vokste opp i en prestefamilie i Skottselv og Hokksund. Hans far var svært interessert i det gamle Israels arkeologi og historie. Denne interessen ble derfor vakt allerede i oppveksten, og studiet av teologi var et naturlig valg. Han begynte studiet ved Det teologiske fakultet 1967 etter avlagt examen artium i Hokksund 1966, og tok teologisk embetseksamen 1973.

Barstad kom til å videreføre den religionshistoriske interesse som vi finner hos hans forgjengere ved Det teologiske fakultet, Sigmund Mowinckel og Arvid S. Kapelrud, men med sitt eget tydelige særpreg. Som forskningsstipendiat ved NAVF 1976 og 1978–79 studerte Barstad i Oxford og ble veiledet av den internasjonalt kjente semittist James Barr, noe som kom til å prege hans interesse for fororientalske språk og tekststudier.

Allerede under studiet utviklet Barstd biblioteksfaglig interesse og ble senere tilsatt som universitetsbibliotekar (1980) og førstebibliotekar (1981 og 1984), siste gang med ansvar for universitetets samling av sjeldne og gamle bøker. Barstad ble dr.theol. ved UiO 1982; doktoravhandlingen Studies in the Religious Polemics in the Book of Amos fra 1981 er senere publisert i Supplements to Vetus Testamentum 1984. Barstad var ansatt som professor i Det gamle testamente ved UiO 1986–2005, deretter tiltrådte han stillingen som professor i Edinburgh.

I sitt virke som professor har Barstad ivaretatt et stort spekter av oppgaver og verv. Han var styreleder for Universitetsbiblioteket i Oslo 1988–92, styreleder for Norsk gammeltestamentlig selskap 1992–94, generalsekretær for Det Norske Videnskaps-Akademi 1998–2000, forskningsleder ved Det teologiske fakultet 2003–05 og styremedlem i Ludvig Holbergs minnefond fra 2003. Likevel er det hans betydelige internasjonale forskningsvirksomhet som veier tyngst. Han har i de senere år vært invitert som hovedforeleser på de største og mest betydelige vitenskapelige kongresser og konferanser innen sitt felt. Han sitter i redaksjonen for flere av de mest anerkjente internasjonale tidsskrifter.

Hovedområdene for Barstads forskning er profetene i Det gamle testamente og Israels historie. Hans vitenskapelige publikasjoner på disse områdene er svært omfattende. Innenfor disse områdene har Barstad særlig arbeidet med profeten Amos, den anonyme profet som er gitt navnet “Deuterojesaja” (Jes 40–55), den tidsepoken som innen forskningen kalles “eksiltiden” (tiden etter den babylonske invasjon i Juda 586 f. Kr.), og forholdet mellom historie og historiografi. På alle disse områdene har Barstads forskning hatt stor internasjonal betydning fordi han har reist nye problemstillinger og kommet til utradisjonelle resultater. Et eksempel er hans bidrag til forskningen knyttet til eksiltiden, som stod i sentrum på en internasjonal konferanse i Tel Aviv 2001.

2004 ble Barstad tildelt Nansenprisen for fremragende forskning. I begrunnelsen heter det: “Hans Barstad er en forsker som i særlig grad har bidradd til å fornye fagfeltet ved å utfordre vedtatte sannheter, ved å plassere Det gamle testamentets skrifter i en religionshistorisk kontekst i For-Orienten, og ved å integrere historiske, arkeologiske og litterære studier. Her går det en linje gjennom hele hans forfatterskap.”

    Et utvalg

  • Fullstendig bibliografi finnes på www.div.ed.ac.uk/hbfullpublication.html
  • The Religious Polemics of Amos. Studies in the Preaching of Am 2:7b–8, 4:1–13, 5:1–27, 6:4–7, 8:14, dr.avh. UiO 1981, trykt i Supplements to Vetus Testamentum 34, Leiden 1984
  • red. The Life and Work of Sigmund Mowinckel (sm.m. M. Ottosson), Århus 1988
  • A Way in the Wilderness. The “Second Exodus” in the Message of Second Isaiah, Journal of Semitic Studies. Monograph No. 12, Manchester 1989
  • Det gamle testamente. En innføring, 1993, (2. rev. utg. ved P. Skippervold (red.): En bok om Det gamle testamente, 2003)
  • The Myth of the Empty Land. A Study in the History and Archaeology of Judah During the “Exilic” Period, Symbolae Osloenses Fasc. Suppl. XXVIII. 1996
  • The Babylonian Captivity of the Book of Isaiah. Exilic Judah and the Provenance of Isaiah 40–55, The Institute for Comparative Research in Human Culture. Serie B. Skrifter 102, 1997
  • “History and the Hebrew Bible, i L. L. Grabbe (red.): Can a 'History of Israel' Be Written?, Journal for the Study of the Old Testament Supplement Series 245. European Seminar in Historical Methodology 1, Sheffield 1997, s. 37–64
  • Den gammeltestamentlige profetismen belyst ved paralleller fra Mari, i T. Stordalen og O. Skarsaune (red.): Professor, dr. theol. Arvid Tångberg (1946–2000) in Memoriam, TTK 72:1–2, 2001, s. 51–67
  • Is the Hebrew Bible a Hellenistic Book? Or: Niels Peter Lemche, Herodotus, and the Persians, i Transeuphratène, 23, 2002, s. 129–151
  • 'Fact' versus 'Fiction' and Other Issues in the History Debate, and their Relevance for the Study of the Old Testament, i C. Bultmann, W. Dietrich, C. Levin: Vergegenwärtigung des Alten Testaments. Beiträge zur biblischen Hermeneutik. Festschrift für Rudolf Smend zum 70. Geburtstag, Göttingen 2002, s. 433–447
  • After the Myth of the Empty Land. Major Challenges in the Study of Neo-Babylonian Judah, i O. Lipschits og J. Blenkinsopp (red.): Judah and the Judeans in the Neo-Babylonian Period,, Winona Lake, Indiana 2003, s. 3–20
  • HEH 1994
  • SNL, bd. 2, 2005 (www.snl.no)
  • www.div.ed.ac.uk/hansbarstad
  • Maleri av Kari Grasmo, 2001; DNVA, Oslo