Offiser. Foreldre: Generalmajor Johan Arnoldt (1638–1709; se NBL1, bd. 1) og Anna Mogensdatter Stadsgaard. Gift 30.11.1702 med Karen Tonsberg (død 1737), datter av kjøpmann Stig Tonsberg (1646–90) og Anne Clausdatter (1660–1713).

Hans Jacob Arnold gjorde karriere helt til topps i det dansk-norske militærvesenet, og han tok initiativet til opprettelsen av Krigsskolen (den militære matematiske skole).

De 22 første og 22 siste årene av sitt liv var Arnold i Norge, de 45 årene mellom oppholdt han seg i Danmark og andre land i Europa; slik var han typisk for tidens kosmopolitiske livsstil i eliten. Han var av herkomst og i seg selv en fullblods militær og tilhørte en allmenneuropeisk militærkultur med tyngdepunkt i Tyskland. Dessuten var han en kraftfull person som var aktiv i høy alder.

Hans tyske offiserfar deltok i den svenske invasjonen av Danmark 1657–60, gikk så i dansk tjeneste og kom til Norge 1667. Arnold startet sin karriere som offiser i farens regiment i 1680-årene. 1691 søkte han seg ut med de vervede dansk-norske regimentene som Christian 5 leide bort til krigførende fyrster, og han deltok i kriger i Irland og Flandern i årene 1691–97, mens han helt til 1699 beholdt sin lønn som løytnant ved det Vesterlenske regiment i Norge for å “forbedre” gasjen mens han var utenlands.

I 1697–1736 tjenestegjorde han stort sett i Danmark, Slesvig og Holstein. Under den store nordiske krig ble han som oberstløytnant fanget i slaget ved Hälsingborg 10. mars 1710, men like etter utvekslet og utnevnt til oberst og regimentsjef. Han deltok i felttogene i Nord-Tyskland 1711–15 og ble generalmajor 1717.

Sammen med F. C. Cicignon ble Arnold våren 1718 sendt til Norge for å “påskynde og regulere gjennomføringen av de norske nasjonale infanteriregimenters fordobling”, som var blitt påbudt under krigen. I den forbindelse skulle de vurdere alle viktige administrative spørsmål og kommandosaker, bl.a. kommanderende generals troppedisposisjoner. De løste dette oppdraget på en taktfull måte, og det oppstod ikke alvorlige spenninger mellom dem og kommanderende general Lützow. Under felttoget i Bohuslän 1719 var Arnold blitt utsett til sjef for seks danske regimenter som fra Norge skulle innskipes på en flåteavdeling, gjøre landgang på Hisingen og erobre Göteborg. Ekspedisjonen ble forsinket av motvind og senere oppgitt, da det gikk mot fred.

Arnold ble ridder av Dannebrogordenen 1722, var siden i to år utsending ved det svenske hoff, ble 1728 kommandant i Rendsborg og 1733 generalløytnant, inspektør og øverstkommanderende over infanteriet i Slesvig og Holstein.

67 år gammel kom Arnold tilbake til Norge 1736 som kommanderende general og overinspektør over festningene. Denne posisjonen beholdt han til sin død 1758, smykket med stadig høyere titler og utmerkelser. 1739 ble han general i infanteriet, 1747 ridder av Elefantordenen, 1749 feltmarskalk og 1752 fikk han rang på linje med geheimråder i kongens statsråd. Så sent som 1758, i sitt 89. år, red han fra Christiania til Trondheim og inspiserte de soldatene som skulle sendes til Schleswig-Holstein på vakt under den europeiske sjuårskrigen.

Selv i fredstid hadde hæren en dominerende samfunnsstilling, og 1742 fikk Arnold innført at de uttjente legdssoldatene ble rulleført som landvern. 1747 ble landvernets organisasjon i egne kompanier gjennomført, og skiløperne ble fast organisert. Derimot fikk han ikke utvidet hærvesenet til Nord-Norge, slik han foreslo 1745. Men 1750 lyktes han med å reorganisere og forsterke dragonene til 5 regimenter à 600 mann. Flere av disse reformene ble omstøtt under en ny militærledelse i 1760-årene, men opprettelsen av Den militære matematiske skole i Christiania 1750 var et varig resultat av hans initiativ.

Arnold hadde tre sønner; ingen av dem giftet seg og førte slekten videre. 1737 kjøpte han bygården som senere ble kalt “Departementsgården”, på hjørnet av Dronningens gate og Prinsens gate, i Christiania og bodde der til sin død. Siden ble gården innkjøpt av staten og var en tid embetsbolig for kommanderende general.

  • F. Sinding Larsen: Den norske krigsskoles historie i ældre tider, 1900
  • C. O. Munthe: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • Ø. Rian: Bratsberg på 1600–tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt, 1997