Svensk offiser og embetsmann, stattholder i Norge. Foreldre: Friherre Fredric Ulric von Essen (1721–81) og friherrinne Anne Charlotte Kruuse af Verchou (1729–95). Gift 1) 11.12.1788 med friherrinne Charlotta Eleonora De Geer af Leufsta (5.12.1771–20.10.1791), datter av kammerherre, friherre Charles De Geer af Leufsta (1747–1805) og friherrinne Ulrika Elisabet von Liewen (1747–75); 2) 29.10.1802 med sin niese, friherrinne Hedvig Eleonora Charlotte von Krassow (7.2.1779–24.11.1855), datter av hoffmarskalk, friherre Carl Georg von Krassow (1740–79) og friherrinne Jeanna Christina von Essen (1754–1825).

Hans Henrik von Essen var en av Sveriges mektigste menn på begynnelsen av 1800-tallet. Han ble utnevnt til svensk generalguvernør over Norge og sjef for den armeen som skulle besette landet etter Kieltraktaten 1814, men situasjonen i Norge utviklet seg på en annen måte enn svenskene hadde forutsatt. von Essen ble isteden utnevnt til den svenske kongens første stattholder i Norge november 1814 og satt i embetet til 1816.

Von Essen tilhørte en gammel svensk adelsslekt med røtter på øya Ösel i nåværende Estland. Han fikk en for samtidens adelsmenn typisk utdannelse, med studier i Uppsala og Göttingen, og var deretter yrkesoffiser og i perioder knyttet til hoffet under Gustav 3 og Gustav 4 Adolf. 1800–07 var han generalguvernør over svensk Pommern. Han var svensk sjefsforhandler ved fredsforhandlingene med Frankrike 1809–10, og i oktober 1810 var det von Essen som, i egenskap av nyutnevnt svensk riksmarskalk, tok imot den nye tronfølgeren Jean Baptiste Bernadotte da han for første gang satte foten på svensk jord.

Det oppstod snart et nært tillitsforhold mellom kronprins Karl Johan og von Essen, og fra 1812 gikk han helt og fullt inn for kronprinsens plan om å erobre Norge. Han ble utsett til å virkeliggjøre denne planen og deretter styre den nye provinsen. Ifølge Kieltraktaten, som ble inngått 14. januar 1814, måtte Danmarks konge godta at Norge skulle avstås til Sveriges konge. Dagen etter fikk von Essen ordre om å besette landet, og 13. februar ble han utnevnt til svensk generalguvernør over Norge. Hans hærstyrker var imidlertid ikke sterke nok til straks å slå ned den motstand som reiste seg. I forhandlinger med bl.a. den fungerende norske utenriksminister, riksgreve C. J. W. Schmettow, i Strömstad 6. mars forsøkte von Essen forgjeves å overtale nordmennene til å akseptere Kieltraktaten. Etter kongevalget på Eidsvoll 17. mai innså han at krig ville bli nødvendig. Under krigen i august overtok Karl Johan selv overkommandoen, mens von Essen kommanderte det armékorps som først rykket inn i Norge.

Den instruks von Essen hadde fått da han var blitt utnevnt til generalguvernør, ville ha gjort ham til sivil og militær øverstkommanderende for et norsk embetsverk og en norsk folkerepresentasjon under svensk overhøyhet. Eidsvollsgrunnloven hadde umuliggjort dette programmet. I stedet ble von Essen 11. november 1814 utnevnt til det norske embetet stattholder og formann for en selvstendig norsk regjering. En uke senere ble han også utnevnt til kansler for det norske universitetet, og 28. november ble han norsk feltmarskalk. For å ivareta sine mange oppgaver hadde han et stattholderkanselli med en bemanning på 10 svenske embetsmenn i tillegg til sine norske regjeringskontorer og sivile og militære embetsmenn ut over landet.

Selv om Grunnloven innskrenket stattholderens myndighetsområde, hadde von Essen med sine tre embetsfunksjoner stor makt i de formative årene etter 1814. Særlig hans funksjon som militær øverstbefalende under “høystbefalende generalissimus” (Karl Johan) gjorde ham til en mektig mann i den nye selvstendige staten. Hans militære myndighet var fastsatt i en instruks som fulgte sammen med regjeringsinstruksen 28. november 1814. Hans program var imidlertid den instruks han hadde fått som generalguvernør allerede i februar. Her het det at Norge forent med Sverige kunne redusere sin militære styrke “åtminstone till hälften”. Dette ble gjennomført med hærordningen av 1817, da den norske armeen ble redusert fra 23 000 til 12 000 mann. 1816 nedsatte von Essen også en flåtekomité, som foreslo en dramatisk utbygging av den norske marine. Sverige og von Essen ville helst gjøre den norske hær, som svenskene gjennom århundrer hadde betraktet som en farlig fiende i vest, ubrukelig. En slagkraftig norsk marine skulle derimot styrke Sverige mot Russland.

Men von Essens mål om et Norge under svensk kommando ble motarbeidet av Stortinget. Karl Johans personlige styre trettet ham også. Sommeren 1816 søkte han avskjed, “trött på norrmännens obstruktion” og Karl Johans stadige inngrep i stattholderens embetsutførelse. Nordmennene – “dette vilde og mørke Folk” – burde behandles som det erobrede folk det faktisk var, mente von Essen. Han drog hjem med den resignerte overbevisning at det ville ta generasjoner å oppnå “de to Nationers Amalgamation”.

Tilbake i Sverige ble von Essen utnevnt til riksmarskalk (hoffsjef) 1816 og øverstbefalende i Skåne 1817. Han var medlem av Riksdagen 1817–18, men som formann i Riksdagens konstitusjonskomité ble han nødt til å målbære kritikken mot en av Karl Johans nærmeste medarbeidere, admiral og statsråd O. R. Cederström, som endte med riksrettsdom mot admiralen. Dette medførte at Karl Johan avsatte von Essen fra hans militære stillinger, men beholdt ham som sjef for hoffet.

Hans Henrik von Essen døde under et kuropphold i Uddevalla 1824.

    Etterlatte papirer

  • Deler av von Essens privatarkiv (som ble oppløst etter hans død), bl.a. korrespondansen med Karl Johan, finnes i Riksarkivet, Stockholm og i Bernadotteska familjearkivet på Stockholms slott
  • Y. Nielsen (utg.): Breve fra Grev H. H. von Essen til H.K.H. Kronprins Carl Johan, indeholdende Bidrag til Norges og Sveriges Historie 1814–1816, 1867
  • d.s.: Norges Historie efter 1814, bd. 1, 1882
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • N. F. Holm: biografi i SBL, bd. 14, 1953
  • R. Berg: “Den svenske 'general-guvernørtiden' i Norge 1814–1829”, i skriftserien IFS Info, 1991
  • d.s.: Profesjon, union, nasjon 1814–1905, bd. 2 i Norsk forsvarshistorie, Bergen 2001

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (helfigur) av Per Krafft d.y., u.å.; Statens porträttarkiv, Gripsholm slott, Sverige