Foreldre: Apoteker Johan Heinrich Maschmann (1719–1785) og Karen Sverdrup (1738–1797).
Gift 18.8.1802 med Mette Cathrine Elisabeth de Lilienskiold (22.6.1774–20.10.1854), datter av kammerherre Hans Gustav de Lilienskiold til Skuderup (død 1796) og Sophie Charlotte Heltzen (død 1834).
Hans Henrich Maschmann var en norsk apoteker og kjemiker, som var innehaver av Elephantapoteket i Christiania fra 1797 til 1860.
Under napoleonskrigene var han en sentral aktør i arbeidet med å skaffe medisinalvarer til landets befolkning. Han var den første i Norge som laget brennevin av poteter og en av stifterne av Selskapet for Norges Vel. Han var også landbruksinteressert og en pådriver for å ta i bruk nye plantesorter.
Maschmanns far, som opprinnelig kom fra Tyskland, hadde drevet Elefantapoteket i Christiania fra 1773. Hans Henrich var meget svakelig som barn. Det fortelles «at han daglig maatte bades i Kjødsuppe, og nedpakket i Bomuld ble han sat paa en lunken Kakkelovn». Han kom seg øyensynlig, og etter først å ha fått undervisning hjemme ble han som 11-åring sendt til skole i farens fødeby Hamburg. Han kom hjem tre år senere og var læregutt ved et apotek i Halden i fire år. Senere reiste han til Kongsberg, der han fulgte kjemiforelesningene til den kjente apotekeren Nicolay Tychsen. I 1796 avla han examen pharmaceuticum.
I 1797 døde moren, som hadde drevet apoteket etter sin manns død 1785, og samme år fikk Hans Heinrich Maschmann bevilling til å overta og drive apoteket. I 1808 utnevnte kongen ham til professor. Det var nærmest en æresbevisning, men Maschmann foreleste i kjemi ved universitetet i Christiania fra 1818 til 1820, og han stod også for kjemiundervisningen ved Den militære høyskole.
Da Danmark-Norge ble trukket med i Napoleonskrigene høsten 1807, oppstod det problemer både med forbindelsen med Danmark og med tilførselen av varer, også legemidler. I 1809 ble det derfor opprettet et norsk sunnhetskollegium der Maschmann ble medlem. Samme år ble det også opprettet et medisinalvaredepot som skulle ha monopol på engrosomsetningen av legemidler i Norge. Det kan betraktes som en forløper for Norsk Medisinaldepot (opprettet 1953). Maschmann ble medlem av styret sammen med tre andre personer.
Alle som hadde medisinvarer, fikk beskjed om å overlate dem til medisinalvaredepotet mot betaling. Mye av det depotet fikk inn på denne måten, kom fra fiendtlige skip som var tatt som prise. Dessuten skaffet medisinalvaredepotet mange utenlandske varer gjennom samarbeid med det tilsvarende danske medisinalvaredepotet. Varene som depotet fikk tak i, ble fordelt videre til apotekerne med en avanse som dekket depotets kostnader.
Maschmann var depotets regnskapsfører frem til våren 1811 og kjøpte inn varer til dels for egne penger. Varene ble de første årene oppbevart i Elefantapoteket, senere i en gård som Maschmann kjøpte. Medisinalvaredepotet synes å ha fungert svært bra, slik at man unngikk medisinmangel i kriseårene. Det hadde «været en sand Velgjerning for Landet», skrev apotekeren i Molde i 1814.
I 1839 overlot Maschmann Elefantapoteket til sin sønn Carl Gustav, men da sønnen døde allerede i 1848, overtok han selv apoteket igjen. I 1856 solgte han det til sin nesteldste sønn, Bernt Sverdrup Maschmann, men forbeholdt seg retten til å drive det videre så lenge han levde. Da han døde i 1860, ble apoteket overtatt av sønnesønnen Bernt Anton Maschmann, som drev Elefantapoteket til han i 1898 solgte det ut av slekten. Da hadde Elefantapoteket vært i samme familie i 125 år.
Maschmann var også interessert i næringslivet for øvrig. Allerede i 1815 foreslo han at det skulle anskaffes dampskip til strekningen Christiania–Trondheim, det var 12 år før landet fikk sine første dampskip. Maschmann var den første i Norge som tok i bruk poteter til brennevinsdestillering, og han foretok en reise til Tyskland for å sette seg inn i metoden. Han var medlem av flere offentlige kommisjoner, medlem av direksjonen i Selskapet for Norges Vel fra 1829 til 1850, medredaktør av Budstikken fra 1821 til 1825 og en av utgiverne av Magazin for Naturvidenskaberne.
Maschmann var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1825. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1853 og var ridder av den svenske Vasaordenen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.